Ville utfordre oppdragsgiveren

Eskil Grendahl Sivertsen mener at oppdragsgiveren skulle utfordres i sin eksisterende forståelse. Foto: FFI.

- Vi ville utfordre oppdragsgiverens eksisterende forståelse, sier mannen som har frontet den mye omtalte rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt om valgpåvirkning.

Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt om mulige scenarioer for mulig påvirkning av valg i Norge, har skapt stor debatt om en rekke spørsmål.

Debatten ble startet av et intervju med Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i Nationen, som leder departementet som nettopp var oppdragsgiver for rapporten.

Gjelsvik kritiserte rapporten for å blande sammen fiksjon og fakta og anklaget forskerne for å pakke inn egne politiske meninger i en forskningsrapport.

Oppdragsgivers forståelse

Eskil Grendahl Sivertsen som har frontet rapporten på vegne av teamet bak den, sier at en av hensiktene med rapporten var å tøye oppdragsgivers forståelse av mulige trusler mot valg.

– Hensikten med å skrive slike scenarioer, er å utfordre oppdragsgiver i deres eksisterende forståelse av situasjonen på feltet som utredes. Det er meningen at vi «skal strekke strikken langt», og vi skrev også i vårt tilbud om å gjøre denne utredningen at vi ville gjøre nettopp det. Det er fem kriterier som vi legger til grunn i scenariene: ett av dem er at de bør utfordre oppdragsgiver.

Å utfordre oppdragsgiver har rapport-skribentene lykkes med over all forventning. Nesten hele debatten om rapporten har dreid seg om Gjelsviks reaksjon på rapporten.

Sivertsen mener at denne måten å skrive scenarioer kan gjøre myndighetene og landet bedre rustet:
– Slike scenarioer som «strekker strikken langt» kan synliggjøre utfordringer oppdragsgiver ikke har tenkt på, og kan gi norske myndigheter mulighet til å oppdatere sine ansvarsmatriser og endre sine planer for å være mer rustet.

God dialog
Et annet av spørsmålene som er blitt reist i debatten om rapporten, har handlet om hvordan offentlige myndigheter, deriblant departementer, bør/skal reagere på det som skal være uavhengig forskning.

I forrige uke hadde Stat & Styring et oppslag om at departementet hadde to versjoner av hvilke tilbakemeldinger embetsverket i departementet hadde gitt til rapporten. Hadde de bare stilt spørsmål og rettet faktafeil, som de hevdet i et intervju med oss? Eller hadde de gitt tilbakemeldinger på at de var kritiske til sammenblandingen av fakta og fiksjon i rapporten, som det sto i en pressemelding fra departementet?

– Vi hadde to møter med departements fagfolk om rapporten, og jeg opplevde dialogen som god, sier Sivertsen. – De kommenterte og stilte spørsmål ved det de opplevde som sammenblanding av fiksjon og fakta i scenariene, og hadde altså også noen konkrete innspill på scenarioene. Vi brukte tid på å forsøke å forklare hvorfor scenariene er en blanding av fiksjon og fakta. Scenariene skal jo beskrive hvordan en aktør kan gå fram i en tenkt situasjon, scenarier er jo kjennetegnet av at de bruker en blanding av fiksjon og fakta. Det gjelder spesielt for påvirkningsoperajoner som nettopp er hovedtema for vår rapport.

Skal ikke legge føringer
– Hvordan reagerte du på innspillene?

– Jeg hadde ikke noen spesiell reaksjon, og vi var opptatt av en ryddig dialog. Til syvende og sist er det vi som står for produktet. Det som statsråd Sigbjørn Gjelsvik sa, at de ikke kunne stå inne for rapporten, det blir jo litt feil, for det er jo vi som står inne for rapporten. Vil jo ta hensyn til tilbakemeldinger så langt som mulig, men det skal ikke legge føringer for våre resultater. Vi gjorde jo ikke noen endringer i scenarioene, i blandingen av fiksjon og fakta, etter at departementet kom med innspillene.

 

Scroll to Top