Dramatisk vekst i arbeid med politiske utspill
Det har skjedd en dramatisk økning i departementenes arbeid som er rettet mot politisk ledelse og politiske utspill. Dette får konsekvenser for evnen til å tenke langsiktig.
Nyttig med litt mistillit
Tilliten til forvaltningen må ikke være så høy at den fungerer som en sovepute. – Vi må kjenne at det brenner under ræva vår.
De (u)følsomme byråkratene
Byråkraters følelse for hva som er politisk gangbart blir sannsynligvis kritisert like ofte som den blir hyllet. Hvis den politiske følsomheten er for sterk, kan det indikere feighet. Er den for svak, kan mye arbeid være forgjeves.
Kriserammede byråkrater
Noen ansatte i regjeringsapparatet er mer rammet av klimakrisen enn andre. De sitter med ansvaret for det som er blitt omtalt som et unikt norsk bidrag til å løse verdens klimautfordringer.
Tilliten svekkes av politiker – avsløringer
Det kan være ødeleggende for tilliten mellom embetsverket og politikerne, når politikere avslører fortrolige samtaler i departementene i selvbiografier.
Peker på forsiktighetskultur i departementene
- Forsiktighetskulturen motvirker at departementene kan sette seg i førersetet for omstilling, sier direktøren for Direktoratet for forvaltning og ikt, Steffen Sutorius.
Kan det bli for mye innovasjon?
Noen mener at det nå snakkes for mye om innovasjon i offentlig sektor. Men det blir sannsynligvis ikke mindre snakk om det framover, når en ny stortingsmelding om dette temaet kommer. Men kanskje det går an å snakke mer nøyaktig, eller ærligere om det?
Tilretteleggere eller ansvarsfraskrivere?
Regjeringen bruker begrepet "legge til rette" hele 153 ganger i den nye regjeringsplattformen. Denne formuleringen kan tolkes som en moderne forståelse av hva en regjering egentlig skal drive med. Men det kan også være ansvarsfraskrivelse.
Konkurranse er bra. Delvis.
Konkurranse om offentlige tjenester er bra for kostnader og kvalitet. For arbeidsmiljø og lønn er det ikke så bra at private leverandører overtar tjenestene.
Hva med litt radikal innovasjon?
Beskjeden fra regjeringen og forvaltningen de siste årene har vært at kontinuerlige forbedringer skal gjøre det norske byråratiet bedre. Samtidig har det ikke manglet på store reformer. Men er det nødvendig med enda skarpere tiltak?
