Hva med litt radikal innovasjon?

Beskjeden fra regjeringen og forvaltningen de siste årene har vært at kontinuerlige forbedringer skal gjøre det norske byråratiet bedre. Samtidig har det ikke manglet på store reformer. Men er det nødvendig med enda skarpere tiltak?

Modeller som opprører

I valget mellom en konsern- eller en familiemodell for organiseringen av utdanningssektoren, velger Kunnskapsdepartementet trolig konsern. Det er ikke det eneste begrepet fra næringslivet som får debatten til å gå friskt om hvordan norsk utdanning skal styres.

Oppgjør med Stortings-regjereriet

To sentrale jurister tar oppgjør med Stortingets styring av regjeringen. I siste nummer av Stat & Styring sier blant annet regjeringsadvokaten at regjeringen må vurdere om den har plikt til å etterleve alle vedtak Stortinget gjør.

Ingen reformpause

Den nye regjeringsplattformen bruker ordet reform like mange ganger som den forrige plattformen. Dermed forsterkes tilsynelatende reformtempoet. Og noe har den nye regjeringen lært av tabbene med de pågående reformene.

Skandaløse forventninger

"Du visste at et var risiko i dette prosjektet, hvorfor startet du det da?" Dette spørsmålet fikk NAV-sjefen av en stortingsrepresentant. Og det gjorde et sterkt inntrykk på ham at et medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè ikke forsto risiko.

Dårlig planlagte reformer

Store reformer blir ikke så godt utredet som de burde, på grunn av politiske hensyn. Dette var en av flere åpenhjertige uttalelser fra topplederen i Justis- og beredskapsdepartementet på en konferanse nylig.

Misforstått lojalitet i departementene

Det er bedre å legge fram politisk uspiselige forslag som irriterer statsråden, enn å sminke forslag slik man tror statsråden vil ha dem. Det er en av påstandene i en artikkel av en tidligere toppbyråkrat i regjeringsapparatet.