Oppstart for tillitsreformen

Vil ikke gi opp kontrollen

Grafisk framstilling av de viktigste av 66 forslag til tillitsreformen fra partene i arbeidslivet.

De store organisasjonene i arbeidslivet mener at tillitsreformen ikke skal fjerne kontroll og styring fra offentlig sektor. Spørsmålet er hvor mye kontroll som trengs.

Arbeidet med tillitsreformen, som er en av Støre-regjeringens største satsinger, ble satt i gang i forrige uke. Oppstartmøtet for tillitsreformen 18. januar var ikke åpent for allmennheten, men de innspilldokumentene som ble levert i forbindelse med møtet er offentliggjort.

Tre viktige tema

Syv organisasjoner har levert slike dokumenter, deriblant alle de store arbeidstakerorganisasjonene LO, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Unio og Akademikerne, og to arbeidsgiverorganisasjoner KS og Spekter

En systematisk gjennomgang av dokumentene viser at det er noen temaer som skiller seg klart ut:

– Tillitsreform betyr ikke at kontroll og styring skal fjernes

– Reformen må bygge på den norske arbeidslivsmodellen.

– Det må gjennomføres flere store utredninger som grunnlag for reformen

Andre viktige krav til reformen er at reformen må ha et fokus på brukerne, at lederopplæring i staten må endres til mer fokus på samarbeid, og at den detaljerte styringen må endres til mer overordnet styring.

Rollefordeling i den norske modellen

Disse tre viktigste av disse forventningene eller kravene til reformen er løftet fram av flertallet av de organisasjonene som har levert innspill. Og de deles av både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Det er stor enighet om at tillitsreformen skal bygge på den norske arbeidslivsmodellen, med et partssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og det offentlige. Det er en modell som inneholder en stor grad av medbestemmelse for de ansatte. Men akkurat hvor stor denne medbestemmelsen skal være ser ut til å bli et hovedstridspunkt.

Mens arbeidstakerorganisasjonene i dokumentene ganske enkelt understreker at den norske modellen er basert på samarbeidet mellom ledere og ansatte synes arbeidsgiverorganisasjonen Spekter at det er tegn i debatten som de reagerer på. Spekter advarer mot at det gjøres noe som rokker ved rollefordelingen mellom ledere og medarbeidere, slik denne fordelingen er definert i hovedavtalene. De skriver:

«Enkelte politiske utspill kan tyde på at det er ulik forståelse av partenes og myndighetenes roller i dette arbeidet, og vi ser utspill hvor medvirkning og samarbeid på arbeidsplassen trekkes inn i bildet når man snakker om en tillitsreform. I diskusjonen om tillitsreformens innhold vil Spekter derfor være svært tydelig på partenes og myndighetenes avklarte roller i den norske modellen, og ikke minst de avklarte roller det er mellom arbeidsgiver og arbeidstaker/tillitsvalgt i virksomhetene gjennom Hovedavtalen.»

Kontrollen skal ikke fjernes

At tillitsreformen ikke betyr at kontroll og styring skal fjernes blir også nevnt av begge sider i arbeidslivet.

Fellesorganisasjonen sier det slik: «Det er også viktig å understreke at innføring av en tillitsreform ikke er det samme som at det ikke lenger skal rapporteres. Snarere tvert om – våre medlemmer er opptatt av at kvaliteten på arbeide holder høy kvalitet, i tråd med lovverk og er målbart. Spørsmålet er hvordan kontrollen skal utføres, hvem bestemmer hva det skal rapporteres på og til hvem.»

Spørsmålet om hvor mye kontroll som er nødvendig blir helt avgjørende.

Unio ser det på denne måten «Ein stor omfattande offentleg sektor må ha mål å styre mot, og det må og vere kontroll med at lover og reglar blir følgde opp. Ei tillitsreform kan derfor ikkje erstatte krav om rapportering og kontroll, men må ivareta rettstryggleiken, likebehandling, forsvarlege løysingar og krav til dokumentasjon»

For mye kontroll

De fleste er enige om at det i dag er for mye kontroll. Slik formulerer Akademikerne seg om dette og flere andre viktige spørsmål:

«For å oppnå målet om tillit til tjenestene, involvering og kvalitetsutvikling, må det gjøres konkrete endringer i rammebetingelsene og styringssystemene for tjenestene. Endring i budsjettering (flerårige), styringsmål (færre bindende og detaljerte mål) og tilsynspraksis kan være aktuelle styringssystemer å vurdere. Samtidig er det viktig å starte i riktig ende, nemlig med å identifisere konkrete utfordringer og hva som skal til for å løse dem. Det er heller ikke slik at tillit betyr fravær av styring og kontroll. Tillit og kontroll kan kombineres om det oppleves meningsfullt for å løse kjerneoppgavene.»

Statsråden vil ikke ha store utredninger

De utredningene som organisasjonene vil ha strekker seg fra de store og vide til de mer detaljerte. LO og Fagforbundet vil ha gjennomganger av lover og instrukser i den hensikt å kartlegge bestemmelser som er til hindring for tillit i offentlig sektor. Spekter vil ha en gjennomgang av kvaliteten på offentlige tjenester, og praktiseringen av Mål- og resultatstyringssystemet.

Kravet om at det må gjennomføres flere store utredninger som grunnlag for arbeidet, var ikke en del av regjeringens plan.I et intervju med Stat & Styring sier kommunal- og distriktsminister  Bjørn Arild Gram:

– Tillitsreformen skal være en praktisk og handlingsorientert reform med fokus på medvirkning og dialog. Det vil verken bli et eget utvalg i tradisjonell forstand eller store utredninger som for eksempel et NOU-utvalg.

Scroll to Top