Vil ha mer faglighet og mindre propaganda

Toppledere i departementene mener at de kan bli propagandamaskinerier for statsrådene, og at de ikke blir i stand til  å ivareta de faglige oppgavene. Hvis den nåværende utviklingen får fortsette.

Men nå kommer et forslag som skal gjøre noe med denne utviklingen, og disse forslagene presenteres i siste nummer av Stat & Styring. Den nye strategien for departementsfelleskapet skal gjøre departementene mer offensive, langsiktige og samordnede. Den omfattende strategien, som er utarbeidet av en gruppe ekspedisjonssjefer og stabssjefen i Arbeids- og sosialdepartementet, vil endre arbeidsformer, rekrutteringsmetoder og tenkemåter i departementene.

Det er altså en ambisiøs strategi, som ifølge arbeidsgruppens leder skal tilpasse departementene til en utvikling som har foregått over flere tiår. Denne utviklingen har i stadig større grad gjort departementene  til sekretariater for politisk ledelse, og fokusert mer og mer av arbeidet på statsrådenes utspill i mediene og opptredener i Stortinget. Ekspedisjonssjef Torgeir Strøm i Klima- og miljødepartementet har ledet arbeidet, og sier dette til Stat & Styring:

– Vi mener at departementene fortsatt skal ivareta «utspillsfunksjonen», og samtidig gå opp nye stier for å samordne innsatsen for å kunne håndtere sektorovergripende problemstillinger på lengre sikt

Politiske føringer svekker utredninger

Et av hovedproblemene som strategien skal bidra til å løse er at de utredningene som foretas i regjeringsapparatet ofte bryter med utredningsinstruksens krav til kvalitet. Dette skyldes både manglende kompetanse, snevre perspektiver og politiske føringer. Det er først og fremst de siste to faktorene som gjør at utredninger ikke ser på alternative løsninger i stor nok grad, fordi politikerne har bestemt seg for hvilken løsning som skal velges før utredningene blir gjort.

Elisabeth Aarseth i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skriver at det finnes en god måte å omgå å bli offer for slike politiske føringer: «Hvis mye av kunnskapsinnhentingen gjøres fortløpende i virksomheten, vil det være enklere å være i forkant i utredningsarbeidet. Da vil man også i neste omgang være bedre rustet til å håndtere tidspress og politiske føringer.»

Design for åpne utredninger

Også tjenestedesignerne i Halogen er opptatt av utredningskvaliteten i det norske statsapparatet. Deres løsning er at det tenkes mer helhetlig og systematisk, men ikke minst åpent. Denne åpenheten er en direkte respons på den stadig sterkere tendensen til å legge politiske føringer på utredninger: «En designprosess er i sin natur åpen. Den avgrenser ikke til å se på et bestemt element i isolasjon. Prosessen starter alltid med et åpent spørsmål, en undring eller en hypotese. Vi har ikke svaret og er åpne for at vi underveis i prosessen kommer i kontakt med nye respondenter som kan ta innsiktsarbeidet en ny og uventet retning.»

Statsvitere som designere

Professor Jarle Trondal følger opp tanken om design som et viktig redskap i politisk styring: design av organisasjoner er en form for meta-styring som kan gjøre forvaltningen mer robust i møtet med kriser, slik som corona-pandemien. I den forbindelse tar Trondal til orde for at statsvitenskapen kan fornyes og gjøres mer relevant, en relevans som av mange statsvitere har blitt sett på med skepsis.

«Siden politiske systemer er egnet for tenkning om design, kan en organisasjonsteoretisk tilnærming til metastyring tjene som et handlingsprogram for statsvitenskapen slik at den blir praktisk relevant for å løse samfunnsmessige utfordringer – slik som covid-19», skriver Trondal.