Den nye normalen i Europa

Totalforsvaret skal testes nå

Forsvaret, sivile samarbeidspartnere og allierte styrker er på rekognosering og planlegging mottak i Fredrikstad på Borg havn i forkant av NATO-øvelsen Cold Response 2022. Foto: Helene Sofie Thorkildsen, Forsvaret

Fagdirektør Ingunn Moholt i DSB mener at samarbeidet mellom Forsvaret og sivilsamfunnet har blitt langt bedre etter at totalforsvaret ble gjenopplivet i 2016. Nå skal samarbeidet testes under den store Cold Response-øvelsen

.

Over 30.000 soldater fra 27 land deltar i den norskledete Nato-øvelsen Cold Response som starter for fullt 14. mars. Dette er en viktig øvelse også for det norske totalforsvaret. Da øver også sivile på å ta imot allierte styrker. For at det skal gå så smertefritt som mulig er det viktig at alle virksomheter vet hvilket ansvar de har.

Totalforsvaret øvde for første gang på dette under gigantøvelsen Trident Juncture i 2018. Over 50 offentlige og private virksomheter deltok den gang i et scenario hvor Norge var i krig og mottok alliert støtte. 

Vegvesen og nødetater

– Under Trident Juncture fikk vi avklart alt fra små til store oppgaver. For eksempel at vegvesenet må øke kapasiteten på strøing når det kommer utenlandske styrker som ikke er vant til norske veier, og at utrykningskjøretøyer fra nødetatene må ha en måte å forsere militærkolonnene på, sier Ingunn Moholt. Hun er fagdirektør for totalforsvar i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

De siste Cold Response-øvelsene har blitt avlyst på grunn av pandemien. Øvelsen som snart går i gang har vært planlagt lenge, uavhengig av krigen i Ukraina. Russland er invitert som observatør, men har meldt at de ikke kommer.

Ingunn Moholt er fagdirektør for totalforsvar i DSB. Foto: DSB

Kan snu oss raskt

De mest relevante etatene får trent på beredskapsoppgaver under Cold Response, men totalberedskapskonseptet omfatter egentlig hele samfunnets samlede ressurser – både private hjem, bedrifter og offentlige etater.

– Tidligere hadde man avtaler om at ullvarefabrikker skulle gå over til å produsere tøy til soldater. Slike avtaler har vi ikke nå, men vi så under pandemien at enkelte selskaper la om produksjonen for å produsere Antibac, sier Moholt. Hun mener pandemien viste oss at Norge som nasjon evner å snu seg ganske raskt.

– Hvor raskt ressursene kan mobiliseres kommer helt an på behovet og situasjonen. Vi jobber hele tiden med å få ned mobiliseringstiden og at ressursene skal finne hverandre, så vi ikke blir stående i et vakuum når krisen oppstår. Vi har et mantra om at det er bedre å sette inn for mye ressurser enn å vente og se.

Sverige øker ressursene

Sveriges statsminister Magdalena Andersson sa forrige uke at den svenske regjeringen vil øke totalforsvarets ressurser. I et intervju med Stat & Styring tok sikkerhetsekspert Jahn-Helge Flesvik til orde for økte ressurser til det norske totalforsvaret. Ingunn Moholt ønsker også økte ressurser, men synes det er for tidlig å svare på hvor ressursbehovet er størst.

– Det er vanskelig å svare på hvor eventuelle økte ressurser skal settes inn, og dette er et politisk spørsmål. Jeg håper og tror at Totalberedskapskommisjonen vil se på ressursbehovet, og jeg gleder meg til å lese deres rapport, sier hun.

Totalberedskapskommisjonen ble satt ned i januar i år og skal levere rapport i juni 2023. Forsvarskommisjonen som ble satt ned før nyttår skal levere sin rapport senest 3. mai 2023.

– Fant hverandre raskt

Totalforsvaret ble opprettet under Den kalde krigen for å sikre at Forsvaret hadde tilgang på nødvendig personell og materiell hvis det ble krig. Etter Den kalde krigen ble det lagt brakk, før det i 2016 ble bestemt at totalforsvaret skulle moderniseres. I dag innebærer totalforsvaret at Forsvaret og sivilsamfunnet skal samarbeide i kriser, enten det er krig eller fred. Moholt mener dette samarbeidet har blitt mye bedre etter at totalforsvarskonseptet ble gjenopplivet.

– Både under pandemien og i Gjerdrum så vi at det var veldig enkelt å få på plass støtte fra Forsvaret. Det var gått opp noen kommunikasjonsveier som gjorde at ressursene fant hverandre raskt, sier hun.

På tvers av etater

DSB var ansvarlig for å administrere og koordinere den sivile delen av Totalforsvarsprogrammet som gikk fra 2016 til 2020. Programmet skulle få på plass de nødvendige ordningene for et godt samarbeid mellom Forsvaret og sivilsamfunnet.

Regjeringen har bestemt at arbeidet med totalforsvaret skal fortsette selv om programmet er avsluttet.

– Vår oppgave innebærer koordinering på tvers av alle sektorer og etater, også nedover mot regionalt og lokalt nivå, så alle skal kjenne sine roller i en krisesituasjon, forklarer Moholt.

I en alvorlig krise eller væpnet konflikt vil Forsvaret blant annet ha behov for sivil hjelp til forflytning av personell, materiell og forsyninger, samt evakuering. Videre vil det være viktig med drivstoff, sivilt helsepersonell og helsetjenester, legemidler, medisinsk utstyr, vedlikeholds- og ingeniørtjenester, samt kraftforsyning, vann og i økende grad sivil IKT-infrastruktur og -tjenester.

Scroll to Top