Statens kjernetropper

Tolv timers arbeidsdager

Bente Lund Michaelsen liker å lese bøker og dokumenter på papir, ha papirer med på reise og i forhandlinger og samle dem i dokumentmapper på kontoret. (Foto: Privat)

Med sikkerhet i ekomnettet som arbeidsfelt, har Bente Lund Michaelsens jobb blitt høyaktuell denne høsten. – Jeg har aldri jobbet så mye som nå, sier hun.

Bente Lund Michaelsen (56) er jurist og utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementets seksjon for elektronisk kommunikasjon.

I høst har hun ofte hatt 12-13-timers arbeidsdager. Samtidig som trusselbildet har gjort jobben med ekom-sikkerhet ekstra viktig og krevende, har hun hatt sitt å gjøre med lønnsforhandlinger som tillitsvalgt for avdelingens over 40 medlemmer i Akademikerne. Hun setter pris på vervet som tillitsvalgt.

– Det er spennende å komme tettere på ledelsen og få være med å påvirke lønnsdannelsen. Det er også krevende. Jeg kommer tettere på folk på godt og vondt, og ingen er fornøyd etter lønnsforhandlingene uansett, sier hun.

Teknisk og komplisert
Det er ikke lenge siden elektronisk kommunikasjon var et helt nytt område for henne. Etter å ha jobbet med maritime saker hele arbeidslivet, ble hun flyttet fra kystforvaltning til ekom for vel fem år siden.

– Det var en stor overgang. Det har tatt tid å komme inn i et helt nytt fagfelt som er ganske teknisk og komplisert. Jeg jobber tett med andre med teknisk bakgrunn, og prøver å holde meg til det juridiske som jeg er bedre på, sier hun.

Hun jobber blant annet med å få den nye sikkerhetsloven implementert i ekomsektoren.

Kom ikke inn på juss
Michaelsen drømte først om å bli dyrlege, men da kjæresten hennes dro til Bergen for å studere jus, fulgte hun etter. Hun kom ikke inn på jusstudiet, men tok i stedet første året som privatist.

– Der fant jeg en gruppe likesinnede. Vi etablerte en kollokviegruppe og fant en eldre student som veiledet oss. Vi kom inn på jusstudiet på andre året, og da gjorde vi det bedre enn de som hadde kommet rett inn. Blant studievennene mine har en blitt stortingsrepresentant, en jobber hos riksadvokaten – det ble folk av oss også. Det viser at det er håp, selv om man er skolelei og ikke har så gode karakterer, sier hun.

Det føltes meningsfullt og hadde konkret nytteverdi. Det handlet om å redde menneskeliv.

Beredskapstråden
Som nyutdannet jurist begynte Bente Lund Michaelsen å jobbe i Sjøfartsdirektoratet. Da direktoratet skulle flytte til Haugesund, fikk hun seg heller jobb i rednings- og beredskapsavdelingen Justisdepartementet. Siden flyttet hun til Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet og til slutt Kommunal- og distriktsdepartementet.

Beredskap har vært en rød tråd gjennom hele yrkeskarrieren. Aller best husker hun kanskje arbeidet med redningstjenestene og redningssamarbeid i nordområdene fra da hun jobbet i Justisdepartementet.

– Det føltes meningsfullt og hadde konkret nytteverdi. Det handlet om å redde menneskeliv. Vi fikk blant annet til en avtale i Nordområdene med Norge, Sverige, Finland og Russland. Vi fikk også til en avtale med alle de arktiske statene i Arktisk råd. Jeg var med på undertegning av avtalen på Grønland. Hillary Clinton var blant annet der, hun var utenriksminister da. Det var veldig stort, sier hun.

Reddet russere i nød
– Norsk redningstjeneste er veldig godt anerkjent og har reddet mange russiske sjøfolk i havsnød. Jeg har fått diplom fra russiske myndigheter for å redde russiske sjøfolk, selv om jeg bare sitter på kontor. I dag tror jeg alt redningssamarbeidet med Russland er lagt på is. Det synes jeg er veldig synd. Vi brukte mye tid på å bli kjent med kriseministeriet i Russland, og på å opparbeide oss tillit og et godt operativt samarbeid, sier Michaelsen.

Hun husker også godt hvordan det var å være fersk jurist i Sjøfartsdirektoratet da hurtigbåten MS «Sleipner» forliste på Vestlandet i 1999.

– Jeg husker hvor krevende det var for en etat med ansvar for sjøsikkerheten å stå i kritikken og granskningen fra journalister, og hvordan ulykken preget hele organisasjonen. I etterkant jobbet vi med å løfte forslag til endringer i det internasjonale regelverket som ligger til grunn for reglene i Norge, sier hun.

Trygg arbeidsplass
Selv om hun har blitt overført mellom ulike departementer og ulike fagfelt, setter Michaelsen pris på tryggheten som følger med en statlig arbeidsplass.

– Det er en trygg arbeidsplass med stort sett ordnede forhold, og selv om vi kan bli overført så mister vi ikke jobben, sier hun.

Hun synes også det er spennende å være tett på den politiske ledelsen og kunne påvirke beslutninger som tas.

I løpet av de fem årene hun har jobbet med elektronisk kommunikasjon, har hun rukket å erfare å være både med og uten en egen digitaliseringsminister over seg.

– Når vi har hatt en minister med fokus på det digitale, så kan det bli mer hektisk. Når vi har én statsråd for hele departementet, må den spre oppmerksomheten på flere felt, så da blir det mindre oppmerksomhet på det digitale. Det har både fordeler og ulemper, sier hun diplomatisk.

 

 

Scroll to Top