Råd til selvsikre byråkrater

Forskningsfronten

Offentlige etater har en tendens til å bli offer for en rekke logiske skjevheter i måten de vurderer og utformer nye politiske tiltak.

Slike skjevheter i tankegangen kan blant annet ta form av fem hovedtendenser, mener forskere på George Washington Universitetet i USA.

Forestillinger om ekspertise
De fem hovedtendensene som fører til logiske og organisatoriske skjevheter er:

Illusjonen om dybdekunnskap som innebærer at myndighetene tror at de kjenner til alle årsaker og konsekvenser av politiske forslag. Denne typen selvsikkerhet om egen forståelse fører til en optimisme-skjevhet som gjør at de gjør overdrevent optimistiske vurderinger av en politikks muligheter til å lykkes.

Disse skjevhetene blir forsterket av institusjoner som er preget av eksperter og av erfaring, juridiske vurderinger av tiltakene, og manglende evalueringer.

Taps-unngåelse kjennetegnes av at de aller fleste har en tendens til å kjenne at det er mer smertefullt å gå på et tap enn gledelig å oppnå en gevinst. Konsekvensen av dette ønsket om å unngå å tape på å foreslå nye tiltak er at folk ofte krever mer for å slutte med noe, enn for å begynne med noe nytt, og dermed en status quo skjevhet.

Tror det som passer
Slike skjevheter har en tendens til å bli styrket fordi tiltak er vedtatt allerede før de er blitt utredet, og fordi det er et press fra media og fra parlamentariske organ om å løse en aktuell krise.

Den kanskje mest kjente og dominerende skjevheten er bekreftelses-skjevheten, som er tendensen til å tro mer på informasjon som bekrefter et allerede etablert syn, samtidig som man avviser informasjon som svekker det etablerte standpunktet. Denne skjevheten blir forsterket av behovet for å sette dagsorden for de lovgivende prosessene, og av mediepresset.

Åpenhet og mangfold
Forskerne Susan E. Dudley and Zhoudan Xie har fire anbefalinger for å motvirke disse tendensene:

Myndigheter og byråkrater bør:

• - være åpne med dokumentasjon og vurderinger.
• - inviter eksterne kritikere av myndighetenes egne vurderinger og bevis
• - hente inn synspunkter fra høringsinstanser på et tidligere stadium, dvs. før tiltakene er utformet.
• - produsere evalueringer av tidligere bruk av evalueringer og effekter av tidligere tiltak
• - vurdere de faktiske behovene for regulering blant brukerne: hvilke alternativer finnes for ulike former for regulering, og er regulering virkelig nødvendig?

Altså mange gode løsninger, som alle forutsetter en viss grad av selverkjennelse. Men spørsmålet er vel om det er nok selvinnsikt  blant myndigheter med stor makt, som i tillegg er preget av andre sterke krefter som medier og parlamenter.

Kilde: Susan E. Dudley and Zhoudan Xie: Nudging the nudger: Toward a choice architecture for regulators. Regulation & Governance 16:2022