Peker på forsiktighetskultur i departementene

- Forsiktighetskulturen motvirker at departementene kan sette seg i førersetet for omstilling, sier direktøren for Direktoratet for forvaltning og ikt, Steffen Sutorius.

Sutorius kommer med uttalelsen i siste nummer av Stat & Styring, hvor vi har flere artikler om hvordan departementenes rolle og framtidige utvikling. En analyse gjennomført av Difi og Direktoratet for økonomistyring, viser at departementene i for liten grad etterlyser fornyelse i etatene de styrer, og er mer opptatt av den daglige driften.

Men det skjer også betydelige endringer i måten departementene styrer sine sektorer på, blant annet ved at fleredepartmenter innfører egne enheter som kun driver med etatsstyring,

Faglig bakevje

Assisterende departementsråd Frede Hermansen i Forsvarsdepartementet sier departementene må jobbe annerledes. Han mener det er et feilspor å først og fremst lete etter nye måter å organisere seg på. Departementene risikerer å havne i en faglig bakevje, fordi andre aktører har atskillig mer kunnskap og kompetanse.

– Hvis vi skal kunne ta en reell strategisk rolle, og ansvar, i egen sektor, trenger vi en miks av fagkompetanse og integrerte arbeidsprosesser, og ikke sterke og isolerte fagmiljøer.

En av anbefalingene i rapporten fra Difi og DFØ er at Statsministerens kontor skal ta en sterkere rolle i samordningen av regjeringens politikk. Og to tidligere departementsråder skriver om hvordan SMK siden 80 tallet har utviklet seg til å ta en stadig større og mer aktiv rolle overfor de andre departementene.

Lojal og effektiv

De nye retningslinjene for forholdet mellom embetsverket og politikere, trekker opp grensene for god oppførsel i dette forholdet. Retningslinjene bygger i stor grad på de danske retningslinjene, som det norske embetsverket i praksis har fulgt i mange år. Til forskjell fra de danske retningslinjene legger de norske stor vekt på lojalitet, effektivitet og intern åpenhet.

Og retningslinjene markerer helt tydelig at departementene er faglig sekretariater for politisk ledelse, ikke politiske sekretariater. Men sekretariatsfunksjonen i seg selv har vært omdiskutert, fordi begrepet toner ned departementenes funksjon som politikkutviklere og utredere. Denne diskusjonen kom tydelig fram i forrige nummer av Stat & Styring i forbindelse med utgivelsen av boken Sentralforvaltningen.

Velferdsdiagnose

Det er nå svært stor aktivitet rundt spørsmålet om hvor stor rolle private leverandører skal ha i levering av offentlige tjenester. Det er vel 10 store utredninger og prosesser i gang i ulike sektorer for å klargjøre disse rollene, og eventuelt sette grenser for private bedrifters og ideelle organisasjoners betydning.

En av de store utredningene blir ledet av professor Kåre Hagen ved Oslo Met, som sier at de fleste nok er enige om at velferdsoppgavene er så store at samproduksjon mellom offentlige og private nok er nødvendig.

– Men så har vi jo en ideologisk strid som går på om vi har snille og slemme private, hvor de snille er de frivillige og ideelle non profittaktørene og de slemme er de kommersielle, sier Hagen i et intervju med Stat & Styring.