Nytt liv for nedleggingstruet råd?

Regelrådet finner mange dårlige utredninger når de undersøker forslag til nye lover og tiltak.

Ett av regjeringspartiene vil fjerne hele etaten. Men nå er det kommet en evaluering som gir flere argument for å beholde den.

Senterpartiet vil fjerne Regelrådet, som er en etat med ansvar for å kontrollere at utredninger av nye lover og nye politiske tiltak holder god nok kvalitet og ikke gir unødvendige byrder for næringslivet.

Hovedfunksjonen til rådet er å undersøke om utredninger fra departementer og andre offentlige etater som ligger til grunn for lov- eller politikkendringer følger utredningsinstruksens krav til kvaliteten på slike utredninger. Rådet har spesiell fokus på om konsekvensene av forslagene er godt nok utredet. Spoiler alert: det er de stort sett ikke.

Harselering

Rådet ble opprettet av regjeringen Solberg  i 2015, og har siden den tid vært gjenstand for kritikk fra Senterpartiet. Nåværende Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har åpent harselert med Regelrådet, og partikollega Geir Pollestad har sammenlignet det med komisketsjen «Supperådet»

I sitt alternative budsjett for 2022 sier partiet at det vil avvikle Regelrådet, og dermed spare 8 millioner kroner. Regelrådet består av et sekretariat på 9 fagfolk, og 6 rådsmedlemmer som kommer fra næringslivet og akademia.

Nå lever kanskje Regelrådet litt mindre farlig, i og med at en evaluering av rådet utført på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet viser at det gjør en bra jobb og at det bør før utvidet sitt mandat.  Regelrådet er underlagt NFD. Det er riktignok en evaluering fra et konsulentselskap som kommer til denne konklusjonen, en type selskap som jo Senterpartiet også vil gi minst mulig å gjøre i staten.

Men konklusjonen fra evalueringen er likevel klar: “Regelrådet har bidratt til og fortsetter å bidra til en nødvendig prosess for bedring av utredningskvaliteten for regelverksendringer og lovforslag.”

Viktig rolle

KPMG viser i evalueringen at 34 prosent av utredningene fra regjeringsapparatet har fått rødt lys hos Regelrådet. Det vil si at utredningene fra departementene eller etatene ikke er tilstrekkelig godt utredet. 40 prosent har fått gult lys som betyr at utredningen har mangler. 33 prosent har fått grønt lys, som er et godkjent-stempel.

Finansdepartementet er hovedmottaker av vurderinger fra Regelrådet, med 45 saker, fulgt av NFD med 18.

Inntrykket av at det kommer mange dårlige utredninger fra regjeringsapparatet er noe som blir bekreftet av undersøkelser gjort av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og av Riksrevisjonen.

Regjeringsapparatet negative

KPMG har også spurt brukere og regelgivere om betydningen av Regelrådet. Og det er enorme forskjeller i hvordan disse gruppene vurderer rådets arbeid. Mens over 70 prosent av representantene for næringslivet mener at Regelrådet hever kvaliteten på utredninger, er bare 30 prosent av regelgiverne (departementer og direktorater) enige i dette.

Hovedgrunnen til den negative holdningen fra departementene og direktoratene er at folk i disse institusjonene mener at «Regelrådet mangler nødvendig sektorkompetanse til å gi relevante innspill. Innspill blir derfor for generelle og oppskriftsbaserte til å gi merverdi.»

Regelgiverne som disse institusjonene kalles, mener også at «Næringslivet er selv i stand til å fremme egne behov og bekymringer, og trenger ikke råd for å tale deres sak.»

Denne skepsisen til Regelrådet blant regelgiverne er kanskje årsaken til at uttalelsene fra rådet ser ut til å ha ganske liten effekt. Rådet har nemlig ingen myndighet til å pålegge endringer i utredningene eller gi noen form for sanksjon når de oppdager dårlige utredninger. Hvor stor effekten av deres uttalelser er, har rådet selv registrert i løpet av de årene de har eksistert, og de 58 uttalelsene som er blitt referert i politiske dokumenter:

«I følge Regelrådet, har uttalelsene ført til endringer i 19 saker av disse 58 sakene, mens det er «usikkert om det er gjort endringer» i 37 av sakene. I to saker var departementet uenige i Regelrådets vurdering.»

Dansk modell

Ellers har KPMG flere konkrete forslag til hvordan Regelrådet kan utvikle sine metoder. Ett av dem er at man utvikler metoden som brukes i Danmark med stort hell, nemlig at regelgivere skal følge anbefalingen fra Regelrådet eller forklare hvorfor den ikke følges.  

Sekretariatsleder Dag Arne Aarnes i Regelrådet kommenterer dette forslaget slik overfor Stat & Styring:

– Dette er et interessant forslag som krever endring i kravene til utredninger og oppfølgingen av høringer og som er utenfor vår kontroll. Forslaget går ut på at regelgiverne enten må følge opp Regelrådets innspill, eller forklare hvorfor de velger å ikke gjøre det.

Heller enn å utvide virksomheten vil Aarnes ha mer støtte for det de holder på med nå:

-Vi mener nok at det er vel så viktig at vi har støtte for vårt nåværende mandat og det vi faktisk gjør for å løse oppdraget fra regjeringen og fra Stortinget som lovgiver. Det er også viktig at vi får en type arbeidsro og tilstrekkelig tid til å utvikle det som er en ny rolle i Norge, og noe mange i forvaltningen er uvant med.

Aarnes mener også det er viktig å understreke hvor utbredt ordningen med regelråd eller tilsvarende organer er internasjonalt:

– Det er også viktig for legitimitet at både regelprodusenter og politikere blir gjort kjent med at alle land i OECD har regelrådsfunksjoner og regelråd. Det bidrar heldigvis evalueringsrapporten til. Norge undertegnet en overenskomst i 2012 i OECD om at alle land bør ha et regelråd. Det handler bla om internasjonal gjensidighet og at noen overvåker at regelverk er tilstrekkelig koordinert med andre land.

Har du en kommentar til denne artikkelen, eller en egen sak du vil skrive?
Kontakt oss: redaksjonen@statogstyring.no

Scroll to Top