Misforstått lojalitet i departementene

Det er bedre å legge fram politisk uspiselige forslag som irriterer statsråden, enn å sminke forslag slik man tror statsråden vil ha dem. Det er en av påstandene i en artikkel av en tidligere toppbyråkrat i regjeringsapparatet.

En tidligere toppsjef i flere departementer kommer i siste nummer av Stat & Styring med klare advarsler om utviklingen av en lojalitetskultur i departementene. Eva Hildrum er en meget erfaren embetskvinne, og har siden 1986 arbeidet i flere sentrale stillinger i regjeringsapparatet, blant annet som ekspedisjonssjef og departementsråd.

Sin siste stilling hadde hun som departementsråd i Samferdselsdepartementet, hvor hun var administrativ toppleder i ni år fram til hun pensjonerte seg i 2015. Etter Hildrums mening er lojalitetskulturen i departementene preget av blant annet et ønske om å sminke forslag som legges fram for statsråden, av frykt for å legge fram forslag man tror sjefen vil mislike.

Les hele artikkelen i det trykte tidsskriftet som er ute nå, eller det digitale som kommer her 16.oktober

Misforstått lojalitet

Lojalitet mot politisk ledelse er en av byråkratiets viktigste plikter, sammen med nøytralitet, faglighet, legalitet, åpenhet etc. Men akkurat som de andre dydene har denne lojaliteten noen grenser, og disse grensene støter ofte opp imot kravene som de andre pliktene medfører.

Hildrum skriver at «embetsverket skjermer statsråden for informasjon og råd som man tror statsråden vil mislike eller ikke ta hensyn til, er det etter min mening misforstått lojalitet. Lojalitet skal og må uttrykke seg ved at embetsverket gir sine faglige råd slik de mener det er best, også når de vet eller antar at statsråden ikke vil like de rådene hun får. Embetsverket i departementet skal også sørge for at etatenes faglige råd kommer usminket videre til statsråden sammen med fagavdelingensråd om saken. Dette skjer ikke alltid.»

Politisk maktforskyvning

Hildrum mener at fagavdelinger i departementene unnlater å legge fram det som er etatens råd eller legger det fram på en måte som man vet at statsråden vil foretrekke. Dette fører til en forskyvning av politisk makt:

«I slike tilfeller flyttes de politiske vurderingene ned i embetsverket, og politisk ledelse får ikke foreta de avveininger som tilligger dem, fordi embetsverket allerede har gjort dette for dem.»

Etter Hildrums mening er det da bedre å legge fram et «politisk uspiselig forslag som man vet vil irritere statsråden og få det behandlet på korrekt måte – selv om det kan være slitsomt både for politikere og embetsfolk.»