Mer detaljstyring- uønsket og uunngåelig?

Flere saker og tendenser tyder på at detaljstyringen av forvaltningen øker, stikk i strid med det som har vært en uttalt politisk målsetting.

I det nyeste nummeret av Stat & Styring fokuserer vi på den forsterkede tendensen til detaljstyring som blant annet viser seg ved at:

Antall krav regjeringen stiller til underliggende etater i tildelingsbrevene igjen har begynt å øke. Og Stortingets iver etter å instruere regjeringen viser også økende tendens. Antallet anmodningsvedtak nærmer seg rekordnivåer.  Samtidig har det vært en sterk aktivitet i opposisjonen for å stanse eller omgjøre vedtak som er gjort av uavhengige forvaltningsorganer. Spesielt gjelder dette nedleggelser av lokale avdelinger av statlige etater.

Dårlig lovarbeid

Striden rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for oljefondet viste at det var stor lyst i det politiske miljøet til å instruere Norges Bank, men tvil om mulighetene til å gjøre det. Kanskje det likevel ikke var grunn til den store tvilen, skriver jussprofessor Ola Mestad.

Det er flere lovmessige grunnlag for å si at finansdepartementet har et klart grunnlag for å instruere Norges bank. Men en av grunnene til at det oppsto forvirring var dårlig lovarbeid på ett viktig punkt.

Både mer tillit og mer styring?

Og detaljstyringen av medarbeidere og virksomheter i staten kan bli kraftig redusert hvis opposisjonspartiene gjennomfører sin planlagte tillitsreform. Men politisk kommentator Aslak Bonde stiller et viktig spørsmål: I hvilken grad kan en statlig etat regne med å beholde tilliten dersom den brukes på en måte som gjør det vanskelig for statsråden?

Bonde mener at Arbeiderpartiet og andre eventuelle partnere i en ny regjering vil finne det vanskelig å kombinere en tillitsreform, med de løftene om en sterkere politisk styring av mange politiske områder som disse partiene også har lovet.

Konformitetspress

En viktig forutsetning for at en tillitsreform skal fungere er at ansatte i embetsverket er villige til å ta på seg ansvaret for å stå imot press. Dette ansvaret opptar professor Hans Petter Graver i hans nye bok, som vi trykker et utdrag fra. I et intervju med Stat & Styring sier Graver:

– Formelt sett er det lagt til rette for etisk høyverdig opptreden, blant annet gjennom prinsippene som er kodifisert i de etiske retningslinjene for statstjenesten. I praksis er det nok et mye høyere krav til konformitet hvor kritikk og opposisjon blir møtt med negative reaksjoner.