Kreative kjøp

Offentlige anskaffelser er i sterk endring og vil bli et strategisk viktig verktøy. Ekspertene mener staten i større grad må bruke anbud til å skape kreative, offentlige løsninger. Men først må offentlige virksomheter overvinne fryktkultur og samarbeidsproblemer.

Ordene kreativitet, innovasjon, relasjonsbygging, lederskap og fryktkultur er neppe det første folk forbinder med offentlige anskaffelser. Men dette er sentrale begreper skal vi tro ekspertene som møttes hos Partnerforum nylig. Eller som seksjonssjef Marit Holter-Sørensen i Difi sier:

-Det er bra å se at det er flere som mener anskaffelser kan være mer enn store permer og monstre som må bekjempes!

Frykter fryktkultur og politikere

Det offentlige gjør innkjøp for snart 500 milliarder kroner årlig og offentlige anskaffelser står for 14 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Endringer kan dermed få store effekter på norsk økonomi.

Erland Skogli, partner i det samfunnsøkonomiske analysebyrået Menon, forteller at de økonomiske tapene i dag er store. Anslag fra Riksrevisjonen, Difi og Menon viser at det offentlige potensielt sløser bort 30 milliarder kroner per år på manglende profesjonalisering av anskaffelser. Han peker på fryktkultur og mangel på kompetanse og koordinering som årsaker:

– I mange offentlige virksomheter er det en «nullfeil-kultur». Folk er redde for å gjøre feil.

Skogli skylder på politikernes frykt for negative medieoppslag, risikoaversjon som følge av sterk politisk styring, og offentlige organisasjoners ofte motstridende mål.

– For eksempel frykten for ikke å kjøpe gode nok politibiler førte til at man endte opp med en liste med 150 detaljerte krav til nye biler, i stedet for å stille krav til funksjonalitet. Kostnadene for ekstratilpasningen av bilene ble dobbelt så høye i Norge som i Sverige!

Holter-Sørensen i Difi varslet at de jobber for å opprette et eget «anskaffelsesakademi» i samarbeid med høyskolene og universitetene for å heve kompetansen.

Måler stor endring

Anskaffelser har gått fra å være et passivt, administrativt område til å bli strategisk viktig. Dette må offentlige virksomheter i Norge begynne å tilpasse seg, ifølge Per Harbø fra NHO:

– Anskaffelse er gått fra noe man bare gjør, til noe man er veldig strategisk i. Difi sine målinger viser for eksempel at i 2011 hadde bare 5 prosent av offentlige virksomheter mål om innovasjon i offentlige anskaffelser. Nå er det 22 prosent! Det skjer noe!

Harbø leder Nasjonalt program for leverandørutvikling, et samarbeidsprogram mellom NHO, KS og Difi som arbeider for å gjøre offentlige anskaffelser mer strategiske og innovative. Programmet legger til rette for erfaringsutveksling og tettere samarbeid og relasjonsbygging mellom viktige aktører. Professor Håkan Håkansson fra Handelshøyskolen BI, som har forsket på offentlige og private innkjøp siden 70-tallet, var krystallklar i sin formaning

– Det må samarbeides mer og bedre mellom alle aktørene i markedskjeden, både brukere, kunder, leverandører og interesseorganisasjoner.

Lov å gjøre feil

Hege Brinchmann, som leder NAVs anskaffelsesseksjon, brukte 10,4 milliarder kroner bare i 2014 på anskaffelse av alt fra høreapparat og biler til personlig pleie og ortopedi. NAV sitter dermed på store mengder erfaring som de har delt med Nasjonalt program for leverandørutvikling. Brinchmann trekker frem et knippe suksesskriterier for gode anskaffelsesprosesser:

-Riktig kompetanse, samarbeid, koordinering, og ikke minst: Det er lov å gjøre feil!

 

Bildet viser justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og politidirektør Odd Reidar Humglegår med politiets nyinnkjøpte motorsykkel i august 2014.