Ingen reformpause

Den nye regjeringsplattformen bruker ordet reform like mange ganger som den forrige plattformen. Dermed forsterkes tilsynelatende reformtempoet. Og noe har den nye regjeringen lært av tabbene med de pågående reformene.

Regjeringsplattformen til den nye blå-grønne regjeringen bruker ordet reform om 6 politiske tiltak den vil gjennomføre. Det er omtrent det samme som den blå-blå regjeringen. I begge plattormene er det i tillegg store tiltak hvor som man ikke velger å bruke reform–ordet om.

Integrering og byråkrati

De to største reformene kan fort komme på integreringsfeltet og på kompetanse. Kompetanse er kanskje det ordet som er brukt flest ganger, men riktignok ikke mer enn «vurdere». 66 mot 92. Det blir heving av kompetanse blant mange grupper offentlig ansatte, både i barnevern og i kvinnedominerte yrker, men også i «det samlede offentlige hjelpemiddelapparatet».

Og det skal spres kompetanse ut over hele landet, blant ved å «Lokalisere nye offentlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de største byene. Ny statlig virksomhet skal som hovedregel etableres utenfor Oslo.» Det siste punktet er en direkte avskrift av Høyres program.

Ømt byråkrati

Et av de ømmeste punktene for den blå-blå regjeringen er blitt potensielt enda ømmere: punktet om hvordan man skal hindre byråkratiet å bli større. Her hadde Høyre en målsetting i sitt program om å «Stille krav om at nye oppgaver i offentlig byråkrati fortrinnsvis skal løses innenfor eksisterende bemanning». Dette er i regjeringserklæringen blitt til «Sørge for at veksten i antall ansatte i statsforvaltningen er lavere enn den generelle sysselsettingsveksten, og at antall ansatte i sentralforvaltningen er lavere i 2021 enn i 2017».

Dette er ganske tydelige og lett målbare krav. Så spørs det om det blir like lett å feie vekk kritikk om at disse målsettingene ikke blir nådd i neste periode, som det var i forrige. Her satser nok regjeringen på at digitalisering og avbyråkratiserings-reform skal gjøre store innhugg i antall offentlig ansatte. Det virker som om at digitalisering skal løse de fleste problemer i offentlig sektor. Hele 10 av 16 punkter i avsnittet om offentlig forvaltnng handler om digitalisering.

På et annet punkt om byråkratiet har regjeringsplattformen overtatt Venstres politikk. Her heter det i plattformen: «Gjennomgå statlige virksomheter og direktorater med sikte på å overføre mer myndighet og flere oppgaver til relevant folkevalgt nivå», som er nøyaktig den samme formuleringen som sto i Venstres program.

Mindre innsalg

Regjeringen vil også ha en reform for eldre som de kaller «Leve hele livet», som er en fortsettelse av tradisjonen med å gi reformer et positivt navn. Det var ikke så vellykket med Nærpolitireformen, som fort fikk et klengenavn blant menige politifolk, som kalte den for Fjernpolitireformen.  Eldrereformen «Leve hele livet» innbærer også en slik risiko for misbruk, men har kanskje ikke det urimelige preget av salgsvirksomhet som nærpoliti. Selv departementsråden i Justisdepartementet mente at det var litt drøyt å bruke begrepet nær om en reform som først og fremst skulle legge ned lensmannskontor.

Regjeringen vil reformere bistandspolitikken, heriblant rollefordelingen mellom UD, Norad og frivillige aktører. Den vil også ha en forenklingsreform for frivillige aktører. Under avsnittet Idrett heter det at «Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser frem nedenfra, friere fra politisk styring og med en utvikling på egne premisser, gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger.»

De frivillige er ellers veldig godt representert i denne regjeringsplattformen. De skal bidra på alle områder av samfunnslivet og nevnes av regjeringen som en av de åtte fundamentale verdiene og institusjonene vi bygger samfunnet på: «rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet».

Her vil nok noen si at mediene og markedsøkonomien har fått dobbel dose, og har fortrengt noen andre viktige verdier. Men slke prioriteringer er vel et av privilegiene til en politisk plattform.