- Ikke et arvestykke

Erik Lundesgaard – 15.12.2013

PKFOSS– Grunnloven må ikke behandles som et arvestykke, sier stortingsrepresentant Per Kristian Foss (H). Av Erik Lundesgaard S&S: Hva skal vi med Grunnloven? Grunnloven er vår konstitusjon og fastslår Norges uavhengighet. Den definerer også verdiene samfunnet vårt bygger på. S&S: Bør vi også ha velferdsrettigheter i Grunnloven? Det er vanskelig å skille mellom hva som er velferdsrettigheter og hva som er klassiske borgerlige rettigheter, og verken Menneskerettighetserklæringen eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) opererer med et slikt skille. Utvikling av velferdsstaten gjør det naturlig å inkludere noen av statens forpliktelser overfor individet. Det betyr ikke at man skal regulere skattesatser eller sosial stønad, men at prinsippene om viktige rettigheter skrives inn i Grunnloven. S&S: Inge Lønning mente velferdsstaten burde være nevnt i formålsparagrafen §2. Hva synes du om det? Faren med et slikt forslag er at det blir så generelt at det blir uinteressant. S&S: Men er ikke dagens faneparagraf §110 om «at det påhviler Staten…» allerede i denne kategorien? Nei, jeg synes paragrafene om at staten har et ansvar for at alle kan skaffe seg et utkomme av arbeid og et ansvar for å overlevere samfunnet til våre etterkommer mer bærekraftig, er på sin plass. S&S: Fredrik Sejersted sier vi kan kutte ut ¼ av Grunnloven for den har ingen betydning. Bør vi få flere kuttforslag i Grunnloven? Er det bestemmelser som ikke har mening lenger, så er jeg åpen for å kutte. Jeg synes ikke vi skal behandle Grunnloven som et arvestykke. Hvis noen mener det kan kuttes, så er de velkommen til å fremme forslag. S&S: Du uttalte på et seminar på Stortinget nylig at det er en utbredt arroganse mot Stortinget i departementene. Kan du utdype dette? Ja, det er tendens til en kultur hvor man synes Stortinget er en brysom og forsinkende aktør. Da er det verd å minne om at en regjerings makt og myndighet springer ut av Stortinget. Vi har mange eksempler på at partigruppen på Stortinget setter seg imot det som kommer fra et departement. En statsråd må ha klarering og bakkekontakt i stortingsgruppene. Det kan bli litt for mye styring fra toppen. Gruppene representerer grasroten i partiene. Da er viktig at kontakten med Stortinget er god for en hver regjering. I en regjering som består av flere partier, kan det i mange tilfeller oppstå konflikt mellom partiene. Ofte kan prosesser stanse i Stortinget, men det er en del av demokratiet. Jeg tror departementsrådene gjør klokt i å huske at makten ligger i utgangpunktet i Stortinget og ikke til syvende og sist hos regjeringen. Neste gang man hører på NRK at: «Regjeringen har vedtatt en ny lov», bør det ringe noen bjeller. Foto: Stortinget