Har stolt for mye på at reglene følges

Kulturen i politiet

Troen på at rettslige instrukser fører til handling har kanskje vært en blindsone i politiet. Dette kan ha ført til at man har undervurdert risikoen ved blant annet korrupsjon og dårlig politiarbeid.

Troen på at rettslige instrukser fører til handling har kanskje vært en blindsone i politiet. Dette kan ha ført til at man har undervurdert risikoen ved blant annet korrupsjon og dårlig politiarbeid.

Dette sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad i Politidirektoratet i et intervju med Stat & Styring.

Vi har bedt ham om å kommentere flere spørsmål angående kulturen i politiet og håndteringen av problemer knyttet til organisatoriske blindsoner.

Ikke nok med regler
- Vi har vel erfart at vi har hatt blindsoner til dette som er knyttet til åpenhet, det å kunne si ifra, å kunne varsle om uønskede hendelser. Monica saken i Bergen er et eksempel på det, det er kanskje blindsoner som har oppstått fordi vi har lagt til grunn at alle følger de prinsippene i Politiinstruksen om at alle har en plikt til å si ifra og du som leder har plikt til å følge opp. Det har nok vært slik at man har tenkt at så lenge vi har disse rettslige reglene, da legger vi til grunn at dette ikke er et problem hos oss. Så viser jo praksis at dette absolutt har vært et problem.

Les også denne saken om organisasjonskultur: Kulturen som skaper skandaler.

At skriftlige og tydelige regler som Politinstruksen ikke er nok for å hindre store negative konsekvenser av dårlig politiarbeid, viser Monica-saken med brutal tydelighet.

Denne saken dreide seg om politiets etterforskning av drapet på Monica Sviglinskaja som først ble henlagt av politiet som selvmord i 2011.  Vel tre år senere oppdaget en politimann at det var gjort dårlig etterforskning av selvmordet, og han ba om å få gjenoppta saken. Dette ble han nektet av ledelsen i Hordaland politidistrikt, men fikk gjennom en lang prosess som involverte bistandsadvokat og eksterne etterforskere likevel tatt opp saken igjen. En mann ble flere år senere dømt til 18 års forvaring for drapet på Monica.

Liten forståelse for risiko
Dommen mot Erik Jensen er sannsynligvis den største politiskandalen i norsk historie. Den profilerte politimannen Erik Jensen ble i 2020 dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon. Sentralt i saken mot ham var hans kontakt med narkotikadømte Gjermund Cappelen, som Jensen hevdet var informant for ham. I virkeligheten samarbeidet de om innførsel av narkotika.

Flere ledere og andre i politiet hadde lenge hatt mistanke til Jensen, men valgte ikke å følge opp saken. En av årsakene var visstnok at det var vanskelig å kritisere en så profilert kollega som var sentral i politiets etterforskning av tunge kriminelle miljøer.

Åpenhet er nøkkelen
For å styrke bevisstheten på dette området har politiet de siste årene etter Håkon Skulstads mening jobbet systematisk med å bygge en kultur der det skal være trygt å si ifra. Dette skjer gjennom å tydeliggjøre hva som er god ledelse i politiet, bl.a våre etiske retningslinjer og skolering i etiske dilemmaer og konkrete situasjoner, gjennom lederopplæring, og gjennom registrering av hvordan disse tiltakene fungerer. Det er videre viktig å peke på hva som er uakseptabel adferd og hvilke eventuelle konsekvenser det får.

Hvordan arbeider dere mer systematisk for å oppdage blindsoner i organisasjonen?

- Mange av de sakene hvor det er blitt avslørt en dårlig kultur i politiet, har jo vært eksempler på enkelte lederes svikt. Men at det er ledersvikt på enkelte områder som er avdekket i disse sakene, utelukker ikke at det også kan være en systemsvikt   At det vil komme opp nye saker, har vi ingen garanti for at det ikke gjør, for vi er jo mennesker, sier Skulstad og trekker fram at åpenhet og ledere som etterlever rutinene våre er et nøkkelord for å unngå systemsvikt.

- Dette med å skape et klima for åpenhet og mulighet for å si ifra, dette med å ta signal på alvor, dette med å følge opp når du får signal. Dette kan bidra til å unngå at slike saker skjer igjen. Både Jensen-saken, Monica-saken, funnene av seksuell trakassering i etaten viser at det har vært mange signal underveis, men likevel har man ikke vært systematisk i oppfølgingen når signalene kommer. Det har ført til at mange saker har gått under radaren. Her tenker jeg spesielt på seksuell trakassering som har vist seg å være tilfelle i et altfor stort omfang. Ett tilfelle er ett tilfelle for mye

Søker etter risikoområder
Seksuell trakassering i politiet ble avdekket blant annet i en forsknings-studie fra 2020 som avslørte sjokkerende tilfeller av seksuell trakassering i Vest politidistrikt. Forskerne fant blant annet tilfeller av at ledere utnyttet sin stilling til å oppnå sex med kolleger og politi-studenter. Forskerne mente at disse funnene også kunne gjelde for andre politidistrikt.

- Når slike situasjoner avdekkes i vårt arbeidsmiljø, er det nødvendig med en grundig kartlegging. Denne viste at seksuell trakassering var omfattende, og at mange ikke hadde varslet om sine opplevelser. Det er viktig med både med åpenhet for å kunne varsle, å ha en god og habil systematikk for håndtering av varslene. I tillegg må vi ha en systematisk risikobasert oppfølging av en del sentrale rammer for virksomheten. Det innebærer å gjøre kontinuerlige vurderinger av hva som innebærer risiko for uønsket atferd, sier Skulstad.

- Vi har derfor etablert en internrevisjon i direktoratet, som på bakgrunn av en risikovrudering, eller hendelser, plukker ut ulike områder de går i dybden på for å undersøke om politiet følger de retningslinjene og rammene som gjelder for det aktuelle området. Slike risikoområder kan være måten vi håndterer beslag på, fordi det skjer jo dessverre at ting som politiet har beslaglagt under etterforskning blir borte. Det kan dreie seg om hvordan vi tar vare på arrestantene våre. Eller det kan være om vi følger de strenge reglene om bierverv for politiet som er helt nødvendig for å sikre vår uavhengighet og tillit i befolkningen. Det er en rekke slike områder som vi følger opp systematisk gjennom denne internrevisjonen.

Et lengre intervju med Skulstad vil komme i et senere nummer av tidsskriftet.