Den offentlige lovløsheten

Lovbrudd på mange områder tegner et bilde av en offentlig sektor hvor brudd mot lover nærmest er blitt normalisert.

Det siste året har vi fått avslørt at en rekke politikere har brutt lover og regler i forbindelse med pendlerboliger og diettgodtgjørelse. Men også embetsmenn har blitt tatt i lovbrudd, for eksempel sjefen for politiets sikkerhetstjeneste, som måtte gå av etter å ha håndtert våpen i strid med regelverket.

Også på områder som skolevesen, narkotikaetterforskning, barnehager, arbeidsmiljø, offentlig innkjøp, innsyn og språklov skjer det omfattende lovbrudd. Dette er hovedoppslaget i siste nummer av tidsskriftet Stat & Styring.

Brudd mot språklovens krav om at det skal skrives minst 25 prosent nynorsk i sentrale organ i staten, er nærmest blitt regelen. Helse- og omsorgsdepartementet brukte for eksempel nynorsk bare i 0,3 prosent av dokumentene som gikk til Stortinget.

Feil retning
Samme situasjon finner vi i spørsmålet om innsyn og offentlighet. Riksrevisjonen har undersøkt tilstanden på dette feltet i flere omganger. I 2017 viste revisjonen at det var hyppige brudd på offentlighetsloven i departementene.

Da revisjonen gjentok sine undersøkelser i desember i fjor, hadde det ikke skjedd noen forbedringer, tvert imot. På mange områder hadde situasjonen blitt verre.

Mange lovbrytende leverandører
Også innenfor offentlig innkjøp brytes loven ofte. Offentlige innkjøp omfatter gigantiske summer hvert år. Og det offentlige er avhengig av leverandører som kan levere gode og rimelige produkter og tjenester, men som også er tilbøyelig til å bryte loven. Slike leverandører skal avvises i anbudsrundene, men det skjer ofte ikke.

Men en kartlegging fra det tverrfaglige etterretningsorganet NTEAS, Nasjonalt tverretatlige analyse- og etterretningssenter, viser at leverandører som hadde begått lovbrudd, ikke bare fikk en stor andel av den totale mengden offentlige innkjøp. De hadde også en relativt større andel av disse innkjøpenes pengebeløp enn leverandører som hadde holdt seg på riktig side av loven.

Motivasjonen mangler
Jussprofessor Erik Magnus Boe er ikke i tvil om at foregår uvesen i forvaltningen:
– Gjennom femti års arbeid med forvaltningsrett har jeg skjønt at det skjer en del oppsiktsvekkende lovbrudd i forvaltningen. Jeg mener at noen regler åpenbart ikke er formålstjenlige og oppleves som greie å bryte.

En annen professor, Stig Gezelius, mener at årsakene til lovbrudd hovedsakelig ligger i motivasjon:

– Folks opplevelse av hva som er rett, riktig og respektabelt, er den viktigste motivasjonen for å overholde lover og regler. Frykt for å bli tatt er også en motivasjon, men det er ganske solid dokumentert at folk er opptatt av hva andre mennesker gjør og synes. Gode kulturer er viktig, sier Gezelius.

 

Scroll to Top