Byråkrater på skolebenken

Et utvidet perspektiv på styring av statlige etater, og styrket evne til å analysere og gjennomføre denne styringen. Det lover et nytt studium ved UiO som er skreddersydd for byråkrater.

Studieemnet er på masternivå og dekker etatsstyring fra flere perspektiv: konstituerende, strategisk og operativt. Det skal baseres på relevant forskningslitteratur, og inneholde forelesninger fra forskere innen flere fagretninger og praktikere.

Det nye studiet på Institutt for statsvitenskap ved UiO finansieres av Finansdepartementet, og førsteamanuensis Jostein Askim er faglig ansvarlig for studiet, som har plass til 25 studenter.

Studiet er først og fremst rettet mot personer som arbeider i departementene, direktoratene eller underliggende statsorgan. Blant foredragsholderne er tidligere finansråd Svein Gjedrem (bildet t.h), professor Åge Johnsen ved Høyskolen i Oslo og Akershus, professor Eivind Smith, og direktør Øystein Børmer i Direktoratet for økonomistyring (bildet t.v.).

Hovedsatsing

Studiet er et ledd i oppfølgingen av Programmet for Bedre ledelse og styring i staten som er et av regjeringens hovedsatsningsområder innenfor forvaltningspolitikken. Et av de fem tiltaksområdene i dette programmet er strategisk kompetanseutvikling. Denne kompetanseutviklingen «skal eventuelt knyttes til enkelte utdanningsinstitusjoner og være et tilbud rettet mot dyktige fagpersoner og ledere på ulike nivåer. Innenfor dette tiltaket skal det også legges til rette for rotasjon og mobilitet, spesielt tidlig i karrieren.»

I referansegruppen som har utviklet innholdet i studiet, sammen med Institutt for statsvitenskap, er det fire representanter fra Finansdepartementet og en fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Finansdepartementet er ansvarlig for mål- og resultatstyringen i staten, og emnene som studiet dekker er sterkt preget av problemstillinger knyttet til dette.

Blant de sentrale temaene som dekkes på de 4 samlingene i forbindelse med studiet er:

  • Hva gjør departementet med rapportering, statistikk og evalueringer som gir informasjon om politikkens iverksetting og effekter? Får det konsekvenser – for virksomhetene og for etatslederene
  • Etatsstyring i flere ledd. Hvem er ansvarlig når nivå tre svikter? Hviskelek i både styring og tilbakeføring/rapportering
  • Styring i stort, når midler er mer kontroversielle enn mål, og Stortinget, Riksrevisjonen og media «tar» departementet på «småting»?
  • Strategisk styring i offentlig sektor: Politikkens domene? Handlingsrom for etatsledere?
  • Demokratisk ansvarsutkrevelse som perspektiv på styring: Ministeransvarsprinsippet som velsignelse og forbannelse

Søknadsfristen er 20. mai 2015.