Tillit og kontroll er de store temaene som alltid kommer tilbake
Det er behov for en ny forvaltningspolitikk i Norge. Det mener tydeligvis byråkratene i sentralforvaltningen. Bortsett fra lederen for dem alle.
I disse dager publiseres det siste nummeret av Stat & Styring jeg er redaktør for. I de 12 årene jeg har vært redaktør for dette tidsskriftet har det skjedd bare mindre forandringer i offentlig forvaltning.
Har forvaltningen evne og vilje til omstilling? Og har medarbeidere og ledere mot til å bruke denne viljen og evnen?
Gjør den vedvarende veksten i norsk statsforvaltning og målstyringssystemet det umulig å gjennomføre politiske prioriteringer på tvers av statsetater?
I skyggene av samfunnet vårt finnes det ungdom som er havnet utenfor. Ikke fordi de mangler verdi eller vilje, men fordi systemene står i veien for løsningene.
Riksrevisjonen innrømmer at de burde ha vært mer åpne om hvordan et sentralt tall i deres rapport om kunstig intelligens i staten ble fremskaffet. Tallet på 155 000 årsverk som kunne spares gjennom KI, stammet fra ChatGPT – en detalj som ikke ble nevnt i den opprinnelige rapporten.
Thor Gjermund Eriksen, tidligere konsernsjef i Bane NOR har svingt svøpen over statens styring av jernbanesektoren denne uken. Men detaljstyring er nødvendig i mange situasjoner, mener statsråden som styrer sektoren.
Selv om tallene på effekten av kunstig inntelligens er usikre, mener forfatterne av Menon-rapporten som kritiseres av UiO-forskere at mer kunnskap som regel er bedre enn ingen kunnskap. Men det forutsetter at man er åpen om usikkerhetene metodene og grunnlaget fører med seg.
En ordning for å begrense kostnadsoverskridelser i offentlige investeringsprosjekter viser seg å virke som forutsatt. Overskridelsene i utgifter i den tidlige fasen av slike prosjekter ble kraftig redusert i en gruppe prosjekter som er blitt studert av en gruppe forskere.
Informasjon fra departementene står i fare for å bli innpakket i politisk retorikk. En departementsråd som skammer seg over å ha deltatt i slikt, tar bladet fra munnen.
Er det riktig at kunstig intelligens kan effektivisere arbeidsoppgaver tilsvarende 155 000 årsverk i norsk offentlig sektor? En gruppe forskere stiller kritiske spørsmål ved om det er samsvar mellom ambisjonenes størrelse og kunnskapsgrunnlaget som underbygger dem.