Vil regjeringen egentlig effektivisere?

Er Støre regjeringen interessert i å effektivisere offentlig sektor? Ja, mener den selv. Kanskje ikke, mener en sentral professor.

Regjeringen har lovet å både fjerne og erstatte et av de fremste verktøyene som den forrige regjeringen. Den vil erstatte ABE – reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) med mer målrettede tiltak, står det i Hurdalsplattformen.

I et intervju i siste nummer av Stat & Styring kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram både at offentlig sektor må være tilstrekkelig stor for å løse oppgaven, men ikke større enn nødvendig. Samtidig skal den være formåls- og kostnadseffektiv.

– Det er ikke et mål i seg selv å begrense størrelsen på offentlig sektor. Offentlig sektor må være tilstrekkelig stor til å kunne løse de oppgavene den skal gjøre for innbyggere og for samfunnet.

Reversering og effektivitet

–  Offentlig sektor må være formåls- og kostnadseffektiv: Vi skal gjøre de riktige tingene og vi skal gjøre tingene på riktig måte. Når det offentlige er effektive, så bruker vi ikke mer penger enn nødvendig, og det kommer oss alle, sier Gram.

Det er altså størrelse på oppgavene som skal bestemme hvor mye penger som brukes først og fremst.

Professor Jørn Rattsø ved NTNU sier i et annet intervju at han tror denne regjeringen har andre prioriteringer. Rattsø ledet Produktivitetskommisjonen som i to store rapporter blant annet utredet spørsmålene om effektivitet i offentlig sektor.

På spørsmål om han tror det vil skje effektivisering med den sittende regjeringen, svarer Rattsø:

– Alle regjeringer prøver å få til effektivisering i offentlig sektor, ingen ønsker å sløse med skattepengene. Men denne regjeringen ønsker å reversere reformer, som domstolsreformen og regionreformen. Reverseringer har andre mål enn effektivisering og vil nok bety redusert effektivitet. Delvis legges det vekt på andre hensyn, og delvis har man i valgkampen spilt på misnøye hos berørte parter. Offentlige ansatte er store velgergrupper for mange partier.

ABE-reformens virkninger

Samtidig viser det seg at den utskjelte ABE-reformen har større effekt enn ventet. Og den skal beholdes av de sosialdemokratiske regjeringene i Danmark og Sverige.

I norske offentlige etater viser undersøkelser at noen tillitsvalgte og ledere opplever at ABE-reformen bidrar til effektivisering, men langt flere mener at den hindrer dem i å iverksette effektiviseringstiltak.

Det viste Fafos undersøkelse av ABE-reformen, som ble gjort på oppdrag fra LO Stat i 2019. Fafo-forsker og stipendiat i sosiologi Sigurd M. N. Oppegaard jobbet med undersøkelsen.  

– Hvilke ulike måter har ABE-kuttene blitt håndtert på?

– Dette spurte vi tillitsvalgte og ledere i staten om i undersøkelsen vår. 71 prosent sa at de hadde håndtert kuttene ved ikke å erstatte ansatte etter naturlig avgang. Halvparten fordelte kuttene jevnt utover avdelingene. Halvparten hadde gjort kuttene til en del av en allerede vedtatt omorganiseringsplan. 43 prosent sa at de hadde gjennomført effektiviseringstiltak. Alt i alt var redusert bemanning den største konsekvensen. Samtidig: Det har ikke blitt færre ansatte i staten. ABE kutter ikke, den omfordeler penger til politiske satsinger.

DFØ evaluerte ABE-reformen i 2016, og en av konklusjonene var at «[h]ovedinntrykket er at effektiviseringsreformen oppfattes som et positivt ytre press for å få fart på nødvendig omstilling, og som et konkret varsel om at statsbudsjettet ikke lenger er en ‘honningkrukke’ som alltid åpnes hver gang virksomhetene får nye oppgaver».

Men DFØ noterte seg også at «[i]nformanter fra de sentrale tjenestemannsorganisasjonene mener at budsjettkutt etter ostehøvelprinsippet er lite treffsikkert. Det er enkelt å gjennomføre for departementene, men å redusere budsjettene uten å kutte oppgaver stiller ledere i virksomhetene overfor krevende valg. Det enkleste vil ofte være å holde stillinger ubesatt en periode, uten å foreta vanskelige omprioriteringer av oppgaver.

Danmark og Sverige

Den danske regjeringen har vedtatt å delvis fjerne den danske versjonen av ABE-reformen, som der heter omprioriteringsbidraget. Den sosialdemokratiske regjeringen har fjernet disse kuttene for utdannings og universitetssektoren og kultursektoren.

Det har vært en politisk målsetting for sosialdemokratene å fjerne hele denne ordningen, men foreløpig er det altså disse sektorene de har fått det til på.

I Sverige heter denne ordningen produktivitetsavdraget, og den svenske sosialdemokratiske regjeringen har vurdert at dette verktøyet er effektivt for å oppnå viktige målsettinger. I en rapport fra den svenske Riksrevisionen beskrives grunnlaget for hvordan effektivitet skal fungere i det generelle kravet til alle offentlige virksomheter om at de skal arbeide effektivt