Viktig med bred påvirkningskampanje

Det er viktig at regjeringen setter i gang en bred påvirkningskampanje for å fortsette utviklingen av kommunereformen. En slik kampanje må vise kommunene som har slått seg sammen at det var verdt strevet.|Det er viktig at regjeringen setter i gang en bred påvirkningskampanje for å fortsette utviklingen av kommunereformen. En slik kampanje må vise kommunene som har slått seg sammen at det var verdt strevet.

Dette skriver forskerne Anne Lise Fimreite og Yngve Flo ved Universitetet i Bergen i en artikkel i siste nummer av Stat & Styring.  De gjennomfører et forskningsprosjekt blant annet basert på dybdeintervjuer med ansatte på fylkesmannskontorene som har dyp kjennskap til prosessene i kommunereformen . Verd strevet De to forskerne mener at en påvirkningskampanje er nødvendig i fortsettelsen for at  kommunereformen skal resultere i flere sammenslåinger, som er regjeringens ønske og antakelse. -Skal kommunesammenslåinger fortsette, er det sannsynligvis viktig at man fra statlig hold er villig til å bruke ressurser på en bredt anlagt «påvirkningskampanje», skriver Fimreite og Flo i artikkelen. – Her er det ikke nok bare å engasjere seg direkte som pådriver overfor kommuner som man fra sentralt hold mener burde forene krefter, man må også bidra til at kommuner som allerede er fusjonert opplever at det var verd strevet og oppofrelsene. Når lokal frivillighet nå igjen er en absolutt forutsetning, vil imidlertid positive og negative erfaringer fra kommuner som har «gått foran» trolig bli helt avgjørende for hvilke resultat som oppnås. Sanner ble alene De to forskerne mener at i forrige runde med sammenslåinger ble statsråd Jan Tore Sanner stående for alene med ansvaret for å presentere reformen: -  Den politiske fallhøyden kan dessuten være forklaringen på at KMD og statsråd Sanner i så stor grad måtte kjempe for reformen alene. I fylkene ble det opplevd som et savn at fagstatsrådene i så liten grad bidro til å synliggjøre reformens gevinster i form av økt kvalitet på kommunal tjenesteproduksjon. Fimreite og Flo mener at formatet på reformen styrket de politiske motkreftene fordi den ble oppfattet som en av flere sentraliseringsreformer som kom samtidig. Selvgående reform? I forskningsmaterialet kommer det fram to hovedforventninger med hensyn til gevinstene av reformen: - Det handler for det første om en forventning om at nye endringer på sett og vis vil «komme av seg selv» som en følge av den kommunereformen som nå settes ut i livet. Dernest handler det om mulige gevinster ved å være frikoblet fra reformformatet i arbeidet med å fornye kommunestrukturen. Forskerne mener at reformen vil utløse en egendynamikk som gjør at de nye kommunene kan bli forbilder som motiverer andre til å følge etter. Men disse kommunene kan også bli skremmebilder, fordi kommunene står i et konkurranseforhold til hverandre.