Regjeringen kutter i konsulentbruk

– Vanskelig å erstatte IT-konsulentene

Det beste er en kombinasjon av egne ansatte og konsulenter, mener Øyvind Husby i IKT-Norge. Foto: Veslemøy Vråskar.

Å bare satse på egne ansatte vil bety mindre effektivitet, mindre spisskompetanse – og dårligere tjenester til innbyggerne. Det mener IKT-Norge.

Regjeringen vil sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte. Det vil de blant annet klare ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester, heter det i Hurdalsplattformen.

Dette kan bli vanskelig, mener interesseorganisasjonen IKT-Norge.

– IKT-kompetanse er en stadig større knapphetsressurs, påpeker administrerende direktør Øyvind Husby.

Mangler 15.000 hoder
Husby viser til at IKT-næringen allerede har rundt 15.000 ubesatte stillinger, og at det er anslått et underskudd på 30.000 IKT-stillinger om ti år.

– Det er veldig bra å utvikle egen kompetanse, og det må man gjøre uansett. Men vi tror ikke at staten kan ansette all kompetansen den trenger i faste stillinger. Da ville den støvsuge markedet. Det ville også være en lite effektiv måte å bruke ressursene på, sier han, og påpeker at det er stor fleksibilitet i innleid arbeidskraft.

– Det private bruker mer konsulenter enn det offentlige, fordi det lønner seg, sier han.

I fjor så Menon Economics nærmere på betydningen av bemanningsbransjen, med bakgrunn i forslag fra blant annet Arbeiderpartiet om innstramminger i adgangen til å leie inn arbeidskraft. I en rapport skrevet på oppdrag for NHO Service og Handel påpekte de at slike innstramminger også kan ramme IT-konsulenter.

Ifølge rapporten kan det føre til redusert omstilling og at store prosjekter kan bli utsatt eller kansellert. Rapporten beskrev ulike situasjoner der det er vanlig å leie inn IT-konsulenter, og konkluderte med at det kun er rasjonelt å bytte ut innleide IT-konsulenter med fast ansatte når tidshorisonten er lang, kompetansen er spesifikk og det ikke er mulig å spesifisere oppdraget på forhånd.

Kompetanse i verdensklasse
Husby mener den riktige balansen mellom konsulenter og egne ansatte vil gi det offentlige bedre tjenester enn hvis man kun baserer seg på å utvikle alt i eget hus, og at utviklingen vil skje raskere, rimeligere og med lavere risiko.

– Det som er viktig er å sette sammen de rette teamene for å løse oppgavene. Det viser seg ofte at den beste løsningen er en kombinasjon av eksterne og egne ansatte. Med konsulenter får man en helt unik erfaring fordi de jobber på tvers – både mellom Norge og andre land, mellom offentlig og privat sektor og mellom ulike private selskaper. Det er krevende å ha spesialister som hele tiden er oppdatert på det nyeste.

Konsulentselskapene bruker enorme ressurser på å utdanne sine ansatte, for å være sikre på å ha kompetanse i verdensklasse, sier han.
Som eksempel nevner han cybersikkerhet.

– Flertallet av private selskaper setter ut cybersikkerhet fordi de ikke klarer å være oppdatert selv. Det må kanskje det offentlige også gjøre.

Ubalanse
Ubalanse mellom konsulenter og egne ansatte var blant problemene som fikk Riksrevisjonen til å kritisere Direktoratet for e-helse da de i fjor undersøkte direktoratets anskaffelse av konsulenttjenester. Bakgrunnen for Riksrevisjonens undersøkelse var Aftenpostens avsløring av at konsulenter og deleiere i PWC gjennom flere år hadde jobbet fulltid i direktoratet, ofte i lederroller. Samtidig hadde konsulentselskapet sikret seg kontrakter verdt flere hundre millioner kroner.

Riksrevisjonen konkluderte med at direktoratet ikke har styrt bruken av konsulentene på en god nok måte og ikke tilrettelagt godt nok for overføring og oppbygging av kompetanse i egen organisasjon. Det samme har Riksrevisjonen kommentert på generelt grunnlag tidligere.

«I henhold til statens veileder for kjøp av konsulenttjenester må virksomhetene være bevisst på hva som er virksomhetens kjerneoppgaver. Dette er et viktig grunnlag for å beslutte om en oppgave bør utføres av konsulenter eller ikke. Bevissthet om dette kan også bidra til å redusere risikoen for å gjøre seg for avhengig av enkeltkonsulenters kompetanse,» skrev Riksrevisjonen i rapporten.

Har lært
Husby mener at både private og offentlige aktører har lært av IKT-prosjekter der konsulentbruken har kommet ut av kontroll.

– Tidligere skulle man ofte ha få, store prosjekter. Nå ser vi at utviklingen går så fort at man må ha flere, mindre delprosjekter, og man har lært å organisere prosjektene på en annen måte, sier han.

Scroll to Top