Utenforskap svekker tillit
Tilliten til de viktige institusjonene i Norge er lavest blant folk med lav utdanning, inntekt. Det bekymrer både fagfolk og politikere
Norge ligger på topp blant OECD landene i tillit til myndigheter og politikere. Over 80 prosent av befolkningen har tillit til politiet f.eks., som skårer veldig høyt blant de viktigste etatene. Vel 60 prosent har tillit til Stortinget, regjeringen og forvaltningen. Media er den institusjonen som vises minst tillit, og ligger omkring 40 prosent
Det viser OECDs ferske rapport om tillit til offentlige institusjoner i Norge, som ble presentert denne uken av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. [1] Men under presentasjonen og diskusjonen av denne rapporten la både OECDs senioranalytiker Santiago González og norske toppledere vekt på at utenforskap kunne svekke tilliten.
De minst tillitsfulle
Rapporten viser nemlig at det er en klar sammenheng mellom lav inntekt, utdannelse, bosted i distriktene og mindre tillit til myndighetene.
OECDs viktigste anbefaling til Norge var dermed også at vi bør gjøre mer for å nå fram til de gruppene med stor mistillit til systemet.
En av dem som var bekymret for dette utenforskapet var NRK - sjef Tor Gjermund Eriksen, som viste til at i triangelet Oslo, Fredrikstad og Drammen bodde det hundretusenvis av unge mennesker som ikke hadde noe forhold til de mediene som han og de andre paneldeltakerne brukte, deriblant NRK. Ut av blant annet denne observasjonen trakk han noen konklusjoner om at bruk av institusjonene var et fundament for å bygge tillit:
Bruk fremmer tillit
- Bruk er den største boosteren av tillit, blant annet ser vi det vet at de som bruker helsevesenet har høyere tillit. Slik er det for NRK også og derfor har jeg hatt som ambisjon at NRK må ha den fremste ambisjonen om at folk kjenner seg igjen hos oss og at de bruker oss. Det er den viktigste inngangen til tillit.
Også NAV- direktør Hans Chr. Holte var utenforskapet en stor utfordring. Han refererte til en samtale han hadde hatt med NAV-lederen på Nordstrand bydel i Oslo.
- Hun fortalte meg om hvordan svært mange mennesker i den bydelen lever i et parallellsamfunn. De vil ikke ha NAV ytelser, de bruker helt andre måter for å klare seg. Jeg tror dette er vesentlig når vi snakker om tillit. Det er en stor gruppe som står utenfor.
Statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet var også bekymret for utenforskapet:
- Noen funn i denne rapporten er litt mer urovekkende enn andre, sa Gjul. – Blant annet dette med at tilliten hos folk som bor i distriktene, og blant de med lavere inntekt og utdanning er lavere. Det skal vi gå litt inn på og se på, sa statssekretæren.
- Mange av disse er jo i NAV systemet. Kanskje opplever å ikke få den hjelpen man trenger? spurte Gjul.
Dilemma mellom kontroll og ytelser
NAV- direktøren beskrev arbeidet i hans etat som et arbeid i dilemma-bransjen. Og i arbeidet med å oppnå tillit var dilemmaet at de både skulle hjelpe folk med å finansiere livene sine når de var i en vanskelig situasjon, men også dytte forsiktig på dem for å få dem ut av denne situasjonen.
- Vi må gjøre begge deler, sa Holte. - Vi må understøtte dem økonomisk når de mangler jobb, men vi må også passe på at de leter etter en ny jobb. Hvis det bare handlet om å yte en god tjeneste, så ville det være enkelt.
Han viste i den forbindelse til en sak som var blitt kjent gjennom mediene, hvor førstelinjetjenesten i NAV var positiv til en klients spesielle behov og ville gjerne gi henne støtte selv om det kanskje tøyde regelverket. De som satt og skulle ta avgjørelsene i andre deler av NAV-systemet måtte forholde seg kravet av likebehandling og som dermed ikke kunne fatte et positivt vedtak bare for en klient, mens andre fikk avslag.
Dermed beskrev Holte et av mange dilemmaer i regjeringens store tillitsreform i offentlig sektor, som hans etat skal være helt i frontlinjen for å gjennomføre. Holte mente at de skulle drive både med tillit og kontroll. Men at tilliten kom først.
Les flere av våre artikler om tillitsreform:
Håp og frykt om tillitsreformen
- Vi kan fylle tillitsreformen med tillit mellom ansatte internt hos oss, mellom oss sentralt og de lokalt ansatte, og først og fremst gi mer tillit til de menneskene som kommer til oss.
De virkelige utfordringene
Et annet hovedpoeng fra OECDs side var at bare 46 prosent av nordmenn mener at det gjøres nok for å takle de store utfordringene som klimaendringene og eldrebølgen. Det er altså et stort flertall som mener at det ikke gjøres nok.
Evnen til å takle de virkelig store utfordringene ble av OECD presentert som en av de betydeligste faktorene som influerte folks tillit til myndighetene.
- Evnen til å være forberedt på de store utfordringene er den faktoren som i høyest grad påvirker folks tillit til myndighetene, fulgt av evnen til å ta vare på velferdssystemet, sa Santiago Gonzalez.
