Tror tillitsreformen kan gi mer innovasjon

Tillit til å gjøre nye ting uten å straffet for det hvis det går galt, kan bli et resultat av tillitsreformen, mener Per Koch. Foto: Martin Skulstad for Forskningspolitikk

Mindre målstyring og mer tillit kan gi offentlig ansatte rom til å eksperimentere. Skal det skje virkelig radikal innovasjon, trengs det i tillegg styrende politikere med sterke ønsker om å skape endring, mener Per Koch.

– Skal vi takle kriser på en kunnskapsbasert måte trenger vi en langt mer proaktivt og styrende politikk enn å øke landets samlede investeringer i forskning, sier Per Koch.

Per Koch er redaktør for fagbladet Forskningspolitikk, og følger tett med på politikken på området. Han synes det er for tidlig å bedømme Støre-regjeringens innsats for offentlig innovasjon, men mener politikken peker i ulike retninger. Han har blant annet bitt seg merke i at regjeringen snakker om treprosentmålet for forskning og utvikling som om det vil løse alle problemer. Han mener de bør flytte oppmerksomheten fra pengesummen til innholdet i og konsekvensene av innovasjonsprosjektene.

Koch har selv jobbet med forskning og innovasjon hele sin karriere, blant annet som assisterende direktør for NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Han mener at både politikere og forskere trenger å tenke nytt om innovasjon.

Stor evne til innovasjon

Undersøkelser foretatt i Norden tyder på at innovasjonsevnen er like stor i offentlig sektor som i privat.

– Det finnes mange kreative og kunnskapsrike mennesker i offentlig sektor, folk som har evne til å gjøre ting på nye måter, sier Koch. – Men disse må innovere innenfor de rammene som systemet setter. Systemet er mer rettet mot forutsigbarhet og stabilitet enn innovasjon.

Skal det skje radikal innovasjon i offentlig sektor, trenger man ofte sterke politikere med klare visjoner om en annen fremtid. Rommet for radikal innovasjon blir langt større med tydelige signaler fra toppen. Det var en av konklusjonene i et EU-prosjekt om innovasjon i offentlig sektor som Koch ledet, Publin.

Som eksempler på slike sterke statsråder nevner han Kristin Clemet og Gudmund Hernes. Dagens statsråder vil han gi mer tid før han feller en dom.

Med Støre-regjeringen forsvant «modernisering» fra kommunalministerens tittel. Kanskje et signal om at innovasjon har blitt mindre viktig? spør Koch. Kommunaldepartementet har uansett alltid hatt begrenset med bevilgninger til innovasjon, påpeker han.

– Næringsdepartementet har til sammenligning hatt langt større budsjetter til støtteordninger for næringslivet. Det ville hatt stor effekt om det ble satt av mer penger til støtteordninger for offentlig innovasjon mer generelt. Slik støtte reduserer risikoen for den enkelte etaten, da de ikke behøver å dekke alt over egne budsjetter, sier han.

Forsiktige byråkrater

Koch tror at en av de store hindringene for innovasjon i offentlig sektor er frykten for å gjøre feil.

– I departementene er det alltid en frykt for at statsråden skal havne på førstesida av Dagbladet fordi et prosjekt «mislykkes». Frykten for å feile får mange ledere i offentlig sektor til å kvi seg for større innovasjonsprosjekter, sier Koch.

Problemet er at innovasjon alltid innebærer risiko. Koch viser til at innovasjon er en læringsprosess, der man tester ut nye måter å gjøre ting på. Slike prosesser kan ofte «mislykkes», i den forstand at man ikke leverer på målene. De kan likevel bidra til læring.

En løsning kan være å definere noen prosjekter eller tiltak som eksperimentelle piloter, der man allerede i utgangspunktet sier ifra om at man aksepterer «feil». Politikerne kan vise vilje til risiko, oppmuntre til samarbeid på tvers av siloer, sørge for at det er nok penger til prosjektene som blir satt i gang, og spre læringen etter at prosjektene er gjennomført, enten de er vellykkede eller mislykkede.

Større handlingsrom

Koch mener at tillitsreformen til regjeringen kan bidra til at det blir rom for mer eksperimentering.

– Den er vel egentlig ikke primært ment som et innovasjonsgrep, men den kan gi institusjoner og ansatte større handlingsrom. De har tillit til å gjøre nye ting, og blir ikke nødvendigvis straffet om det går galt, sier Koch, som mener mål- og resultatstyringen har lagt store begrensninger på innovasjon.

– Mål- og resultatstyringen var ment å skulle gi etatene større frihet til omstilling og innovasjon. I noen tilfeller har dette skjedd, men ofte har ekstremt detaljerte rapporteringssystemer ført til at man i stedet har levert på mål som har vært satt for å løse fortidens problemer med fortidens verktøy.

Kan tiltrekke seg flere kreative

– I Publin-prosjektet lærte vi at det er fantastisk mange dyktige og kreative folk i offentlig sektor, og også i Norge, sier Koch. – Min erfaring fra å ha arbeidet i institusjoner som Kunnskapsdepartementet, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge viser det samme.

Kanskje kan tillitsreformen føre til at offentlig sektor tiltrekker seg enda flere kreative ansatte.

– I Norge har vi høyt utdanningsnivå, gode sosiale nettverk, tillitskultur og mange som er drevet av idealisme og ikke primært av ønsket om titler eller lønn. Dette er en ressurs som offentlig sektor kan trekke langt større veksler på. Hvis de ansatte får større handlingsrom, kan offentlig sektor tiltrekke seg flere av dem som ikke jobber der i dag fordi tradisjonelt byråkrati ikke er for dem, sier han.

Samtidig trenger offentlig sektor tradisjonelle byråkrater med et nærmest nevrotisk ønske om å gjøre alt rett, påpeker Koch. For i tillegg til å løse nye, store oppgaver, skal byråkratiet være gjennomsiktig, forutsigbart og gjøre alt i tråd med forskrifter og intensjoner.

– Det er nærmest det motsatte av innovativt. Her er det store spenninger som vi bare må lære å leve med, sier Koch.

Innovasjon betyr alltid en fare for å feile. Det kan få mange ledere i offentlig sektor til å vegre seg mot større innovasjonsprosjekter, tror Per Koch. – Hvis de ikke gjør noe risikabelt, har de likevel en fremtid i offentlig sektor, sier han.

Scroll to Top