Omstridt utredning om valgpåvirkning

To versjoner av fakta

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik skapte storm med kommentarer om utredningsrapport. Foto: Stortinget.

Kommunal- og distriktsdepartementet har to forskjellige versjoner om hvordan de behandlet den omstridte FFI-rapporten om valgpåvirkningrapporten.

Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt om påvirkning av norske valg, har utløst en kraftig debatt om hvordan norske myndigheter håndterer kunnskap og forskning generelt.

Stat & Styring har spurt Kommunal- og distriktsdepartementet en rekke spørsmål om håndteringen av rapporten. Blant annet om når behandlingen av den ble løftet opp til politisk nivå, altså til statsråd Sigbjørn Gjelsvik.

 

Forskernes politiske holdninger
Det var i et intervju med Gjelsvik i Nationen at denne saken ble avslørt, fordi Gjelsvik kritiserte rapporten for å blande fiksjon og fakta i et tenkt scenario hvor rapporten beskriver hvordan motstandere av norsk medlemskap i EØS presser fram en folkeavstemning om medlemskapet.

Gjelsvik sa også at forskerne bak rapporten heller burde drive med noe annet: – Hvis forskere ønsker å presentere slike argumenter for EU og EØS, kan de melde seg inn i en organisasjon eller et politisk parti, i stedet for å pakke inn det i en forskningsrapport om valgpåvirkning

 

Mange spørsmål og noen svar
Vi spurte departementet ved kommunikasjonavdelingen om det er vanlig at behandlingen av denne typen rapporter blir løftet til politisk nivå. Og vi spurte om det var avdelingen som bestilte rapporten som besluttet at rapporten ikke skulle legges ut på regjeringen. no. Ingen av disse spørsmålene har vi fått svar på.

Istedenfor svar på spørsmålene har vi fått disse generelle beskrivelsene av prosessen fra ekspedisjonssjef i kommunalavdelingen Cathrin Sætre:

“Forskningsoppdraget ble bestilt av Kommunalavdelingen i departementet, som fulgte opp etter vanlige rutiner. Departementet mottok rapporten fra FFI 18. august. Det kommer fram av avtalen om oppdraget at rapporten kunne offentliggjøres seks uker etter dette. Det betyr at FFI sto fritt til å publisere rapporten etter 29. september. Dette ga vi beskjed om både skriftlig og muntlig.

Departementet har gitt tilbakemelding på utkast til rapport, som er vanlig fremgangsmåte når vi anskaffer og mottar utredningsoppdrag. Formålet med slike tilbakemeldinger er å rette eventuelle faktafeil, og eventuelt stille spørsmål til rapporten.

På grunn av stort arbeidspress ga departementet beskjed til FFI at vi ikke hadde tid til å gjøre noe med denne saken innen den fristen som var avtalt, men at FFI selv selvfølgelig sto fritt til å publisere rapporten. ”

 

Hva er riktig versjon?
At departementet ga tilbakemelding for å “rette eventuelle faktafeil, og eventuelt stille spørsmål til rapporten”, stemmer ikke helt med den versjonen av historien som departementet selv sendte ut i pressemelding i forrige uke. Der står det:

“Departementet har gitt tilbakemelding til forskerne på et utkast av rapporten. Tilbakemeldingen gikk på at scenarioene i rapporten blander fiksjon og virkelighet på en måte som i verste fall kan spore av debatten, og departementet uttrykte bekymring for at folk kan tro at dette er faktiske sårbarheter i valggjennomføringen i Norge.”

Denne versjonen av tilbakemeldingen som ble gitt er jo da noe langt mer enn «retting av faktafeil» og «spørsmål til rapporten».

 

Prinsipielle konsekvenser
Disse to versjonene av hva departementet sa til forskerne, reiser en rekke nye spørsmål. Var det fagavdelingene i departementet som meldte tilbake om faktafeil og stilte spørsmål ved rapporten, mens det var politisk ledelse som meldte tilbake at rapporten blandet fiksjon og fakta?

Ekspedisjonssjef Sætre mener at det ikke er noen motsetning mellom disse to versjonene:

– Det er ingen motsetning mellom «å stille spørsmål om rapporten» og «å stille spørsmål om scenarioene i utkastet til rapport», skriver Sætre i en Epost. Vi stilte som det fremgår av pressemeldingen enkelte spørsmål om scenarioene, blant annet om blandingen av faktiske og hypotetiske hendelser. FFI svarte at dette var vanlig i utformingen av slike scenarioer, og dette tok vi til etterretning.

Det prinsipielle spørsmålet som også melder seg i forbindelse med denne saken er i hvor stor grad statsråden kan blande seg inn i faglige vurderinger i eget departement. Og hva gjør eventuelt fagavdelingen med en slik innblanding i lys av den sentrale plikten til embetsverket om å være faglig uavhengige.

I veiledningsdokumentet Om forholdet mellom embetsverket og politisk ledelse, utgitt av nettopp dette departementet, beskrives forpliktelsen som embetsverket har til faglighet og faglig uavhengighet. Her står det at denne forpliktelsen innebærer at embetsverket:

«Faglig uavhengighet betyr at embetsverket ikke tar partipolitiske hensyn når det innhenter fakta, foretar faglige vurderinger og driver skjønnsutøvelse eller gir råd til politikere.»

 

Ordinært innsyn
De av våre spørsmål vi faktisk fikk svar på var hvilken avdeling som hadde bestilt oppdraget, og hvordan statsrådens intervju med Nationen kom i stand. Og det var altså Kommunalavdelingen som bestilte rapporten. Men det er uklart om det var denne avdelingen som meldte tilbake til forskerne om hva de syntes om rapporten, og/eller om de bare rettet faktafeil og stilte spørsmål.

Og intervjuet med Nationen som avslørte hele denne saken kom i stand slik, ifølge ekspedisjonssjef Sætre: – Nationen fikk innsyn i rapporten etter ordinær innsynsbegjæring. Journalisten som ba om innsyn fikk samtidig tilbud om en kommentar fra statsråden. Det takket han ja til.

 

Scroll to Top