I Klassekampen onsdag kommer Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind med en bekymringsmelding:
– Jeg er urolig over at tillitsreformen skal bli en sparereform, sier Lind til avisen.
Begge deler
Bakgrunnen for Linds uro er et møte hun deltok I sammen med statssekretær Gunn Karin Gjul I Kommunal- og distriktsdepartementet. På møtet ble Gjul spurt om reformen skal være en sparereform eller en reform for å spare tid for den enkelte. På dette spørsmålet hadde Gjul svart at reformen skal være begge deler.
En lignende bekymring ga Norsk tjenestemanns leder Kjersti Barsok uttrykk for i en artikkel i Stat & Styring tidligere i vår:
– Om regjeringen i stedet viderefører ABE-reformen under et nytt navn, men med samme effekt i form av årlige kutt, ryker Støre-regjeringens fremste forvaltningspolitiske satsing fordi tillitsreformen lar seg ikke kombinere med årlige budsjettkutt.
Frigjøring
Gjul har utdypet synspunktene sine til Klassekampen:
– Jeg har flere ganger sagt at tillitsreformen er en del av vår ABE-reform. Men spørsmålet er hva du legger i en ABE-reform. Effekten av en tillitsreform, hvis vi lykkes, er at vi frigjør flere ressurser til å styrke offentlige tjenester, sier Gjul til KK.
Effektivisering
Hun understreker at tillitsreformen ikke skal være en sparereform først og fremst, men at den skal frigjøre ressurser.
I et intervju med Dagens Perspektiv 9. mars var Gjul inne på noe lignende. Ifølge den avisen fremhevet Gjul at «tillitsreformen er en del av et større arbeid med innovasjon og effektivisering i det offentlige. Den blir også et virkemiddel og en måte og å jobbe på for å få til omstilling.
– Det trengs nemlig. For regjeringen er fullstendig klar over at ressursene til offentlig sektor vil bli knappere i årene som kommer», sa Gjul til avisen.