Tillitsreform som ny runde budsjettkutt
Blir tillitsreformen egentlig en ny runde med budsjettkutt? Signaler fra regjeringen tyder på at de reduserte kostnadene som en tillitsreform kan føre til vil stå sentralt i reformarbeidet.
I Klassekampen onsdag kommer Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind med en bekymringsmelding:
- Jeg er urolig over at tillitsreformen skal bli en sparereform, sier Lind til avisen.
Begge deler
Bakgrunnen for Linds uro er et møte hun deltok I sammen med statssekretær Gunn Karin Gjul I Kommunal- og distriktsdepartementet. På møtet ble Gjul spurt om reformen skal være en sparereform eller en reform for å spare tid for den enkelte. På dette spørsmålet hadde Gjul svart at reformen skal være begge deler.
En lignende bekymring ga Norsk tjenestemanns leder Kjersti Barsok uttrykk for i en artikkel i Stat & Styring tidligere i vår:
- Om regjeringen i stedet viderefører ABE-reformen under et nytt navn, men med samme effekt i form av årlige kutt, ryker Støre-regjeringens fremste forvaltningspolitiske satsing fordi tillitsreformen lar seg ikke kombinere med årlige budsjettkutt.
Frigjøring
Gjul har utdypet synspunktene sine til Klassekampen:
- Jeg har flere ganger sagt at tillitsreformen er en del av vår ABE-reform. Men spørsmålet er hva du legger i en ABE-reform. Effekten av en tillitsreform, hvis vi lykkes, er at vi frigjør flere ressurser til å styrke offentlige tjenester, sier Gjul til KK.
Effektivisering
Hun understreker at tillitsreformen ikke skal være en sparereform først og fremst, men at den skal frigjøre ressurser.
I et intervju med Dagens Perspektiv 9. mars var Gjul inne på noe lignende. Ifølge den avisen fremhevet Gjul at «tillitsreformen er en del av et større arbeid med innovasjon og effektivisering i det offentlige. Den blir også et virkemiddel og en måte og å jobbe på for å få til omstilling.
- Det trengs nemlig. For regjeringen er fullstendig klar over at ressursene til offentlig sektor vil bli knappere i årene som kommer», sa Gjul til avisen.
