Tilliten svekkes av politiker - avsløringer

Det kan være ødeleggende for tilliten mellom embetsverket og politikerne, når politikere avslører fortrolige samtaler i departementene i selvbiografier.|Det kan være ødeleggende for tilliten mellom embetsverket og politikerne, når politikere avslører fortrolige samtaler i departementene i selvbiografier.

Dette mente departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet på et møte om nye retningslinjer for forholdet mellom politikere og embetsverk på onsdag.

Politikeres avsløringer av samtaler i departementene er relevante i den forbindelse fordi retningslinjene er tydelige på behovet for både lojalitet, konfidensialitet og tillit. Dale mente at det er viktigere å opprettholde denne tilliten enn at det kommer ut saftige opplysninger som kan være interessante for mediene.

Ikke heiagjeng
Dale presenterte de nye retningslinjene som han har ledet arbeidet med, på et møte i Partnerforum fullsatt av byråkrater fra sentralforvaltningen, og et panel av erfarne ledere.

Selve retningslinjene er presentert tidligere i flere artikler i Stat & Styring, og kan leses i sin helhet på Regjeringen.no

En sentral del av tilliten mellom politikere og embetsverk er sistnevntes mulighet til å gi faglige og uavhengige råd til politikerne. Dale sa at embetsverket absolutt ikke skulle være noen «heiagjeng» for statsrådene, men gi konstruktiv og faglig motstand der det var nødvendig. Han la vekt på at statsråder skulle forberedes på all tenkelig kritikk mot et politisk forslag, og at ingenting skulle komme overraskende på statsråden når politikken ble presentert offentlig.

Det burde heller ikke komme noen omkamper fra folk i embetsverket når vedtaket var gjort og politikken presentert.

– Det er lov å ta omkamp, men ikke for mange - og ihvertfall ikke for mange i en og samme sak, sa Dale.

Ikke nøytralt

Tidligere direktør i Stortinget og i Utlendingsdirektoratet Ida Børresen pekte på at det var en plikt for byråkrater å oppnå tillit hos politikerne. Men dette måtte ikke misforstås slik  at det var en plikt å til å bli likt, populær eller bestevenn med statsråden. Man bør holde en profesjonell distanse, foreslo Børressen.

-Alle politikere setter pris på at du ikke snakker dem etter munnen, sa Børresen.

Børresen mente at det å gi helt nøytrale og rent faglige råd er vanskelig. Derfor er det viktig at man har brede fagmiljøer slik at ikke utredninger og tilrådninger får slagside. Fremveksten av f eks Stortingets utredningsseksjon viser behovet for alternative utredninger, påpekte hun.

-Rendyrkingen av rollen som sekretariat for politisk ledelse har gjort skillet mellom å være politisk og faglig sekretariat utydelig, sa Børresen som trodde vi trengte flere alternative faglige miljøer.

Børresen etterlyste at retningslinjene hadde en tydeligere forventning til ledere i offentlig forvaltning om å være innovative og endringsorienterte. - -Det er viktig om forvaltningen skal kunne omstille seg og møte fremtidens krav til effektivitet. Dette burde gå tydeligere frem i retningslinjene, mente hun.

Bare skriftlige signaler

Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen fortalte fra sin tid som ekspedisjonssjef i Finansdepartementet om hvordan embetsverket der så på sin rolle som rådgiver for statsråden. Rådene måtte være relevante for statsrådens politiske hverdag. Det ble derfor gitt mange faglige råd i spørsmål som mange utenfor departementet kanskje ville anse som politiske og ikke faglige.

I budsjettforhandlinger i regjeringskoalisjoner, der partiene hadde ulike interesser, kunne for eksempel embetsverket gi finansministeren råd om strategiske og taktiske valg i forhandlingsfasen.

Baltzersen forsøkte også å rydde opp i noen sentrale begreper i etatsstyringen, som styringssignaler og politiske signaler. Han mente det er viktig at departementene styrer underliggende etater gjennom beslutninger som nedfelles skriftlig. Ansvaret for ulike beslutninger må være klart.

Uttrykket "styringssignaler" kunne i så måte bidra til uklarhet, da det kunne oppfattes som at etatene må innrette virksomheten etter "politiske signaler" i ulike former, og ikke klare beslutninger i skriftlig form.

- Hvis noen i Finansdepartementet sier noe på TV som berører Finanstilsynets virksomhet, så oppfatter jeg ikke jeg det som en instruks. Styringen, også instrukser, skal være tydelige og i skriftlig form.

Han understreket likevel at etatene må forstå den politiske konteksten de virker i, men etatenes beslutninger, råd og vurderinger må baseres på faglig integritet.

-Uformell kontakt kan være veldig nyttig, det har jeg ofte med departementet. Men vi må være klar over rollene. Det tas ikke avgjørelser i slike samtaler, og etaten blir ikke instruert der.