Tidstyvjakt krever mer ledelse

Arbeidet med å fjerne tidstyver i forvaltningen går bra, sier statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Men det er viktig at ledere med myndighet er engasjert i arbeidet.| Arbeidet med å fjerne tidstyver i forvaltningen går bra, sier statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Men det er viktig at ledere med myndighet er engasjert i arbeidet.

Chaffey reagerer på framstillingen av at det skulle være laber aktivitet på området i departementene. Han viser til at sju av ti av de om lag 1800 innspillene er behandlet eller under behandling, mens 13 prosent av forslagene er lagt bort av departementene. - Det er naturlig at ikke alle innspill blir prioritert. Innspillene rommer både store og små tiltak. Det viktige er at de største tidstyvene fjernes slik at arbeidet har mest mulig effekt, sier Chaffey. Chaffey nevner offentlige innkjøp og innsyn i offentlige dokumenter som to områder hvor det innrapportert mange tidstyver. Den første har delvis vært håndtert i en separat forenklingsprosess som startet før tidstyvprosjektet ble igangsatt, og som har resultert i en ny lov om offentlige innkjøp.

Kontinuerlig fornying

Innsynsbegjæringer blir nå håndtert ved at den digitale løsningen for hvordan publikum og media får innsyn blir oppgradert. Når den er etablert blir det mye lettere å få innsyn, samtidig som arbeidsbyrden for de offentlige ansatte som håndterer dette blir mindre. - Tidstyvarbeidet er en del av moderniseringsarbeidet vi holder på med. Det handler om å bygge kultur for kontinuerlig fornying i offentlig sektor. Vi gir ledere tillit, setter krav til resultater og forventer gevinster. Dette er tatt godt i mot i etatene, og vi opplever at det er god oppslutning om dette arbeidet, sier Chaffey. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leverte tidligere i høst en relativt kritisk rapport om arbeidet med å fjerne tidstyver i forvaltningen. I rapporten skrev Difi blant annet dette om innsatsen i de ulike departementene: «Likevel kan vi fastslå at det har vært langt mindre aktivitet enn det som er ønskelig. Vi stiller også spørsmål ved kvaliteten på noe av det arbeidet som er igangsatt.»

Har nok verktøy

I Difi-notatet påpekes det at de verktøyene som har vært tatt i bruk i prosjektet hittil i stor grad har dreid seg om å få oversikt over problemene og i mindre grad mot resultat- og effektmål for arbeidet. Chaffey mener at synliggjøring av tidstyvene gir grunnlag for en viktig prioritering av tidstyvene som må fjernes, og at både regjeringen og virksomhetene har de verktøyene som trengs for å få dem bort.  Men det er viktig at arbeidet er forankret i ledelsen: - Det er en fordel at problemene blir løst lokalt, men det er avgjørende med en stor oppmerksomhet fra ledelsen. Slik sett er det viktig at de samlingene som arrangeres for å diskutere erfaringer og løsninger har deltakere som har tilstrekkelig makt og myndighet til å gjennomføre endringer.

Mange prosesser

Paul Chaffey mener at tidstyvarbeidet går bra først og fremst fordi det har satt i gang mange endringsprosesser: Det er jo bra i seg selv at det er meldt inn så mange tidstyver nedenfra i systemet, uten at det var nødvendig å «følge linjen» i virksomhetene eller i departementene. Det har blant annet synliggjort at tidstyvene er samlet rundt noen hovedområder og disse er det blitt tatt tak i. Chaffey påpeker at tidstyvprosjektet er et initiativ fra hele regjeringen, og ikke spesielt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - I staten kan avsenderen av og til komme i veien for budskapet, og det er synd. Dette er ikke et KMD prosjekt, men resultatet av en fellesføring fra hele regjeringen, sier Chaffey.