Byråkrati i praksis

Tidstyven som stjeler en milliard

En tidstyv som koster samfunnet 1,2 milliarder kroner blir ikke fjernet, selv om det ikke skal så store investeringene til for å få den fjernet.

Hvis du har en eiendom som du skal kjøpe eller selge, må du fylle ut mange skjema. For mange eiendommer er et av disse en Egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Det er 90 000 eiendomsoverdragelser som krever dette skjemaet hvert år. Dette skjemaet må fylles ut manuelt, og sendes kommunen som skal godkjenne det. Høres ut som et standard byråkrati, kanskje?

Tungvinte skjemaer og prosesser er en av de vanligste klagene på offentlig byråkrati. Derfor har det ofte vært målsettingen til ulike regjeringer å fjerne slike tidstyver.

Skjemaet som heter Egenerklæring om konsesjonsfrihet ble allerede i 2016, for seks år siden, meldt inn som en tidstyv i det norske byråkratiet. Det er en av mange tidstyver som ikke er blitt løst på denne tiden, selv om alle vil det egentlig.

Tungvint prosess

Og det er tungvint. Først må du hente inn mange opplysninger, hvor majoriteten av disse allerede finnes hos kommunen, eller i registre kommunen allerede har tilgang til. Deretter må du manuelt fylle ut egenerklæringsskjemaet fra Landbruksdirektoratet, og sende dette i «retur» til kommunen slik at de kan godkjenne mange av de samme opplysningene de allerede har gitt til deg.  


Tidstyvprosjektet til regjeringen Solberg hadde som mål å fjerne tungvinte byråkratiske prosesser i offentlig forvaltning. Prosjektet ble startet i 2014 og avsluttet i 2020. Da hadde 1400 tidstyver blitt meldt inn i en sentral database?

Ifølge statusrapporten da prosjektet ble avsluttet var 435 tidstyver “tatt inn i pågående arbeid” og 260 var “under saksbehandling”. Men hva har egentlig skjedd med det pågående arbeidet og saksbehandlingen?

Har du tips om denne saken eller tidstyver genrelt? Kontakt oss: redaksjonen@no

Opplysningene og resultatet av kommunens kontroll, skal inn i eiendomsmatrikkelen, og er nødvendig for at tinglysning av skjøtet kan finnes sted slik at eiendommen endelig får registrert seg på sin rettmessige eier. Dette er i dag manuelle oppgaver som kan automatiseres i et nytt digitalt system.

At det i mange tilfeller ikke er noe poeng i at publikum fyller ut dette skjemaet vet noen kommuner. Så når søkere kommer med skjemaet de flittig har fylt ut, får de i mange tilfeller høre at disse opplysningene legger bare kommunen inn iden digitale eiendomsmatrikkelen direkte. De trenger ikke skjemaet.

Kan spare 1,2 milliarder

Steinar Bjørneset som er seksjonssjef for IKT i Landbruksdirektoratet sier at de håper å komme i gang med et prosjekt som har tatt sikte på å fjerne denne store tidstyven i offentlig forvaltning. I mange år har det vært et ønske om å gjøre denne prosessen digital. Store deler av proessen kan nemlig automatiseres, og samfunnet kan spares for 1,2 milliarder kroner i året.

Landbruksdirektoratet har fram til nå ikke fått nødvendige budsjettmidler til å gjennomføre prosjektet, selv om regnestykket er veldig lønnsomt for samfunnet. For hver krone som investeres, tjener det offentlige 38 kroner i sparte utgifter.

Bjørneset i Landbruksdirektoratet sier at de ba om finansiering for å digitalisere denne prosessen på budsjettet i 2022, men det ble ikke tatt inn.

– Det synes jeg er synd, for det er et samfunnsøkonomisk veldig lønnsomt prosjekt. Vi har imidlertid stor tro på at prosjektet blir finanisert i 2023.   

Scroll to Top