Strøm av kritikk mot fagfolk

Lederne for fagetater som har fått mye kritikk i det siste: Hilde Tonne i Statnett, Trude Vollheim i Arbeidstilsynet og Kjetil Lund i NVE.

Flere statlige fagetater har fått hard kritikk i det siste, og blir nå utsatt for både gransking og strammere styring. Har kritikerne avslørt faglig arroganse i etatene, eller er bare noen etater mer utsatt for politiske vinder enn andre?

I mars skrev vi en artikkel om hvordan sentrale politikere angrep flere fagetater:

“Senterpartiets fremste justispolitiker angriper Domstoladministrasjonen. Lokalpolitikere i Oslo kritiserer Vegvesenet. Justiskomiteens leder antyder at Politiets sikkerhetstjeneste driver politisk spill.” Den gang løyet stormen mot etatene uten nevneverdige konsekvenser, men denne nye runden med kritikk har det fått følger.

 

Stortinget kjenner bare statsråden?

I de siste ukene har det på ny vært en strøm av kritikk mot etater som Statnett, NVE og Arbeidstilsynet. Følgene har vært oppstart av granskinger og mer sentral styring.

At opposisjonspolitikere angriper regjeringen er et av hovedverktøyene i den demokratiske prosessen. At de samme politikerne går løs på fagetatene som ligger under statsrådene er kanskje mer problematisk.

Politisk redaktør i Aftenposten Kjetil Bragli Altstadheim er inne på dette i sin kommentar om Stortingets behandling av Gjørv-kommisjonens rapport om 22.juli, som kom for ti år siden. En stortingsbehandling som endte med kritikk av «myndighetene», istedenfor av «regjeringen». Et ordvalg som la mer av ansvaret på forvaltningen istedenfor på politikerne.

Alstadheim skriver at det er et “… grunnleggende prinsipp i den norske parlamentarismen er at regjeringens medlemmer står ansvarlig overfor Stortinget. En statsråd har ansvaret selv om vedkommende ikke visste hva som skjedde for eksempel i en underliggende etat. Slik må det være. Ellers pulveriseres ansvaret.”

Tom Colbjørnsen: Maktarroganse i forvaltningen er særlig knyttet til flertallsregjeringer. Foto: Handelshøyskolen BI.

Tjener demokratiet
Den siste tiden har kritikken mot embetsverket flagret fra opposisjonen. Først og fremst gjelder dette politikere fra partiet Rødt som har gått hardt ut mot Statnett og NVE.

Men også Senterpartiets sentrale politikere har deltatt i stormen av kritikk mot fagetatene. Statsråd Ola Borten Moes kommentar om «Shit in, shit out», som en beskrivelse av kvaliteten på Statnetts beregninger av effekten av utenlandskabler var kanskje et slags klimaks.

Statnett har på sin side avvist kritikken og stått ved sine beregninger.

Vi har spurt professor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI om politikernes angrep på fagetater som Statnett og NVE er en ny tendens?

– Stortingspolitikere har alltid stått fritt til å delta i den løpende politiske debatten, inklusive å kritisere fagetater som Statnett og NVE i det offentlige rom. Både debatten i det offentlige rom og borgernes politiske deltakelse er tjent med at våre fremste politiske tillitsvalgte er synlige. På den måten blir det også lettere for velgerne å følge med på representantenes standpunkter, og stille dem til ansvar ved neste valg, slik vårt demokrati baserer seg på.

Men derimot mener Colbjørnsen det ikke er greit at opposisjonen får Stortingets flertall med på å instruere en statsråd til å instruere sine fagetat, på tvers av statsrådens eget syn.

– En slik praksis vil tilsløre ansvarsdelingen mellom regjering og opposisjon, og underminere statsrådens og regjeringens autoritet, som i neste omgang kan svekke departementets styringskraft, sier Colbjørnsen i en epost til Stat & Styring.

 

Maktarroganse i forvaltningen?
– Du skriver i din siste bok Stat i knipe at “Statsforvaltningen kan perverteres av maktarroganse, blant annet overfor Stortinget”. Hva legger du i dette, og har du sett tendenser til dette i det siste?

– Muligheten for maktarroganse er særlig knyttet til perioder med flertallsregjeringer. Regjeringen er formelt sett forvaltningens øverste ledelse, og vil med et stortingsflertall i ryggen ha gode muligheter til å få sine forslag vedtatt, blant annet gjennom å bearbeide sine partigrupper på Stortinget. Kombinert med statsrådenes tilgang til forvaltningens kompetanse og saksbehandlingsressurser kan flertallsregjeringer lett fristes til arroganse, der stortingsbehandling ses på som en ren formalitet og et nødvendig onde.
De siste 60 årene har imidlertid mindretallsregjeringer og flertallsopposisjoner vært det vanligste i Norge, og da snus situasjonen på hodet, mener Colbjørnsen:

– Flertallsopposisjoner kan «plage» forvaltningen med anmodningsvedtak, mange spørsmål til statsråden, mange Dokument 8-forslag, og mer overprøving av regjeringens forslag. I slike situasjoner kan arrogansen mer være på Stortingets enn på forvaltningens side.

 

Granskes og styres
Kanskje var det den systematiske kritikken mot fagetatene som fikk Riksrevisjonen til å sette i gang granskning av disse to elektriserts-etatene. Granskinger er jo helt dagligdags i Riksrevisjonen, så det er forsåvidt ikke noen spesiell situasjon. Riksrevisoren er spesielt bekymret for at den lovfestede retten til strøm kan bli brutt. Folk og bedrifter som vil knytte seg til strømnettet kan rett og slett bli møtt av et avslag.

– Det er et kjempedilemma. Tilstrekkelig strøm er helt vitalt for samfunnet, sier Riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Petersen til DN.

Arbeidstilsynet har også fått kritikk for manglende bøtlegging av et stort selskap innenfor entreprenørbransjen, som Aftenposten avslørte. Denne avsløringen og kritikken, igjen fra partiet Rødt, har ført til at Arbeids- og integrasjonsministeren har strammet inn på styringen av tilsynet.

Marte Mjøs Persen sier til Aftenposten at hun har gitt styringssignaler til Arbeidstilsynet om at det må reageres strengere enn det Arbeidstilsynet hadde gjort i forbindelse med brudd på arbeidsmiljøloven som tilsynet hadde avdekket.

“– Jeg ønsker å se om praksisen utvikler seg i lys av de signalene vi har gitt, før jeg bestemmer meg for om vi skal sette i gang et arbeid for å se nærmere på lovverket, sier Persen.

– Betyr det at du vil vurdere om Arbeidstilsynet skal stå like fritt i skjønnsutøvelsen som i dag, hvis ikke praksisen utvikler seg i tråd med styringssignalene?

– Nettopp, det er det jeg sier. Og jeg vil ikke forhåndskonkludere på hva utfallet blir, før jeg ser utviklingen», sier Persen ifølge Aftenposten.

 

Scroll to Top