Stabil styring og rettigheter

– Vi trenger et dokument som har høyere status enn vanlig lovgivning, professor i samfunnsøkonomi Aanund Hylland.

S&S: Hva skal vi med Grunnloven?

– Grunnloven skal sikre stabilitet i statslivet ved å gi borgerne rettigheter og fastslå grunnleggende regler for statsstyret. Dette bør det ikke være overlatt til et hvilket som helst flertall å endre. Derfor trenger vi et dokument som har høyere status enn vanlig lovgivning og som er vanskeligere å endre, noe nesten alle demokratiske land har.

S&S: Dette er en normativ utgangspunkt for hva Grunnloven bør være. Den er ikke alt dette i dag. Hvordan kan den bli det?

– Det er riktig at det er ting som burde stått i Grunnloven som ikke står der, og det er ting som står der som ikke burde stått der. En mulig holdning til dette er: «If it ain’t broke don’t fix it.» Men jeg synes det å lage en menneskerettighetskatalog er en god idé.

– Når det gjelder statsstyre, er det litt tilfeldig hva som står i Grunnloven. Eksempelvis: Frem til 1988 var valgordningsreglene veldig kortfattet. Nå er de for detaljerte. Dessuten er en del bestemmelser blitt overflødig, for eksempel om kongehuset. I tillegg er det disse som er helt uforståelig, som om fristed i §103.

S&S: Du og Finn Erik Vinje har levert flere forslag til endringer av språket. Hvor kommer den interessen fra?

– Den oppsto tilfeldig. Jeg studerte valgordninger og voteringssystemer, noe som førte meg til Grunnloven. Jeg oppdaget at språket i Grunnloven ikke har vært uendret siden 1814. Alle trodde det siden Johs. Andenæs skrev det i sin forfatningsrett. Det hadde skjedd en moderat språklig revisjon i 1903, som var gått i glemmeboken. Jeg oppdaget en rekke feil siden 1903-normen. Man brukte moderne former og hyperarkaiseringer, som å skrive oktober med c.

S&S: Du mener Norges Bank bør inn i Grunnloven. Hvorfor?

– Det forslaget som nå foreligger sier ingenting om sentralbankens myndighet og status. Det fastslår bare at vi skal ha en sentralbank. Etter nåværende lovgivning har Norges Bank en sterk stilling. Riktignok kan regjeringen instruere Norges Bank, men det må skje i statsråd, ikke bare ved et departementsvedtak. Dessuten skal det sendes melding til Stortinget, slik at saken får offentlighetens lys på seg. At Finansdepartementet skal styre pengepolitikken slik de gjorde på 1950, -60 og -70-tallet er uaktuelt i dag.

S&S: En sånn paragraf bør stadfeste Norges Banks uavhengige rolle i økonomien?

– Ja. Man kan spørre om den også burde presisert at Norges Bank skal bruke sine pengepolitiske virkemidler uavhengig av regjeringen.

S&S: Dette er et spørsmål om maktfordeling, eller?

– Ja, og med tiden er flere statsorganer blitt mer uavhengige. De kan ikke instrueres løpende. Det tradisjonelle eksempelet er Riksadvokaten. Han kan bare instrueres av kongen i statsråd, og ikke Justisdepartementet.

– Vi har også utnevnelse av dommere og slikt. Tidligere var det bare Justisdepartementet som utnevnte, nå er det et eget innstillingsråd for domstolene. Innstillingene derifra er offentlig, så hvis regjeringen skal avvise en slik innstilling, vil det bli offentlig kjent og vil kunne bli til gjenstand for debatt og kritikk.

S&S: Maktbalanse er et normativt spørsmål. Mange mener at regjeringens makt i etterkrigstiden har vært for sterk. Bør vi ha en styringsreform, hvor man rydder opp i dette?

– Mange av disse tingene er det ingen som har satt seg ned og tenkt over samlet, men den nye sentralbankloven, innstillingsrådet for dommere, uavhengige tilsyn, sivilombudsmannen med mer, er alle skritt bort fra den monolittiske flertallsstyre.