Spesielle grep fra regjeringen

Regjeringen nevner ikke ABE-reformen i statsbudsjettet. Men spesielt ett av grepene regjeringen nå gjør kan få noe den samme gjennomgripende effekten på måten staten bruker penger.

ABE-reformens ostehøvelkutt var en av de store reformene til Solberg-regjeringen, en reform som Støre og hans regjering lovet å erstatte med mer målrettede kutt. Det gjør de med dette budsjettet, men uten å markere at de gjør det. Det er ikke kommet noen erstatning for ABE-reformen, men isteden gjøres det mer målrettede tiltak som sannsynligvis vil bidra til langsiktige kutt i utgiftene. Et av regjeringens grep for å stramme inn budsjettet fokuserer på den enorme mengden direkte tilskudd til organisasjoner som blant annet har vært flinke lobbyister og sørget for å få direkte tilskudd fra ulike departementer. Slike direkte tilskudd skal det nå bli slutt på. De skal inn i ordninger som flere organisasjoner kan søke støtte fra. Enorme beløp Det er et enormt antall slike tilskudd, faktisk 900 av dem i følge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Regjeringen skriver i budsjettet at de neste år vil kuttet 100 av disse. Bare i Kulturdepartements budsjett utgjør slike tilskudd 5,7 milliarder kroner. Slike tilskudd blir ofte gitt av departementene etter en saksbehandling som ikke alltid er god, ifølge DFØ. Det blir blant annet ikke gjort noen vurdering av spørsmålet om hvorvidt tilskuddet løser et problem som det er statens oppgave å løse. «Dessverre er det mange som tar for lett på dette, eller hopper over dette spørsmålet. I forbindelse med tilskudd bør vurderingen av problemet knyttes til prioriterte samfunnsmål og budsjettformål, ikke til den aktuelle mottakeren som vurderes for tilskudd.» Dette skriver Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i sin veiledning om slike tilskudd. Forskjellsbehandling Organisasjoner som mottar slike tilskudd blir i budsjettet kalt "navngitte mottakere av enkeltstående tilskudd". Altså: organisasjoner som har fått penger som direkte støtte uten å ha søkt en generell ordning som også andre kan søke. Finansdepartementet begrunner endringene i tilskuddsordningene slik, ifølge en epost fra kommunikasjonsavdelingen i departementet til Stat & Styring: - Over tid har en rekke ulike organisasjoner og initiativer kommet inn og fått direkte bevilgninger over statsbudsjettet. Det har aldri vært en helhetlig tilnærming til hvem som får en slik direktetildeling, og hvilken organisasjon og initiativer som på ordinær måte må søke årlig på de ulike søknadsbaserte ordningene. Dette har overtid medført en forskjellsbehandling som regjeringen nå har tatt tak i og begynt å rydde opp i. Vet ikke totalen Nå vil regjeringen at disse tilskuddene skal fases ut og at de direkte tilskuddene skal inn i ordninger som flere kan søke på. Hva administrasjonen av slike søknadsordninger skal koste har regjeringen ingen oversikt over. Heller ikke hvor store samlede kutt dette grepet vil gi: - Det er vanskelig å regne på i hvor stor grad denne ordningen er innsparende for 2023 budsjettet. Det vil variere hvordan reduksjoner motsvares av opprettelse av nye søknadsbaserte ordninger eller utvidelse av eksisterende ordningen, skriver kommunikasjonsrådgiver Celine Lyse Augdal. DFØ har foretatt en gjennomgang av disse ordningene, og denne gjennomgangen danner utgangspunktet for at en rekke departementer nå kutter i bevilgningene. Slike tilskudd skal bare gis unntaksvis, til helt spesielle formål. Opp igjennom årene har de est ut i omfang. Nå forsøker departementene å kutte i dem ved å innføre ordninger som ikke gjør at tilskudd ikke gis direkte til bestemte organisasjoner som har vært flinke lobbyister, men til ordninger som flere organisasjoner kan søke på og som det er konkurranse om. Har ikke begynt Et av departementene som nå gjør store kutt på dette området er Helse- og omsorgsdepartementet som kutter 42 millioner i slike tilskudd, i tillegg til at mange tilskudd overføres til søkbare ordninger som altså er åpne for flere enn de som finner veien gjennom lobbykanalene. Arbeids- og sosialdepartementet kutter noen slike tiltak helt, og omdisponerer dermed 11,2 millioner. Og andre tilskudd "blir videreført med en reduksjon i foreslått tilskuddsbeløp for 2023 med inntil 5 pst. sammenlignet med 2022." I Kulturdepartementet er mengden direkte tilskudd så store at de har ikke fått begynt på arbeidet med å kutte, skriver de i sin budsjettproposisjon: "På Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett for 2022 er det navngitt om lag 320 tilskuddsmottakere med angitte beløp. Den samlede bevilgningen til disse formålene er på om lag 5,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2022, noe som utgjør 37 pst. av det samlede budsjettet på ca. 21 mrd. kroner." Disse enorme beløpene vil nå departementet se nærmere på, nærmere bestemt: "sette i gang en prosess for å se på mulighetene for å redusere antall navngitte tilskuddsmottakere på departementets budsjettområde og innlemme disse i søkbare tilskuddsordninger."