Selvransakelse i departementene

Regjeringsapparatets ferskeste toppsjef sier at departementene må spørre seg selv noen viktige spørsmål om sine egne arbeidsmåter. Det holder ikke at politikerne stiller krevende spørsmål om arbeidsformer, det må embetsverket selv gjøre.

Petter Skarheim ble ansatt som ny departementsråd i Kommunal- og distriktsdepartementet like før sommerferien. Som Stat & Styring skrev da søknadsfristen gikk ut var Skarheim en soleklar favoritt til stillingen.

Skarheim etterfølger Eivind Dale som den 1. november går av med pensjon etter 17 år i stillingen.

Erfaring med endringer 

Skarheim kommer fra stillingen som   departementsråd i Kunnskapsdepartementet, en stilling han har hatt siden 2016. Før det var han direktør i Utdanningsdirektoratet. Skarheim er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har også arbeidet i Finansdepartementet og i OECD, hvor han var ambassaderåd fra 2011 til 2013.

Skarheim har i mange år vært engasjert i spørsmål om organisering og ledelse i offentlig sektor, og er en mye brukt foredragsholder om slike spørsmål. I årene i Kunnskapsdepartementet har han ledet noen av de største endringene i departementets og sektorens historie.

Dette inkluderer en omlegging av departementsavdelingene, innføring av en såkalt konsernmodell for departementets styring av sektoren, og en omfattende omstrukturering og sammenslåing av en rekke etater i utdanningssektoren.

En av de viktigste oppgavene for Skarheim i den nye stillingen blir arbeidet med departementsfelleskapet, hvor hans nye departement har en koordineringsrolle. Dette prosjektet som startet i 2020 tar sikte på å få alle departementene til å arbeide mer i fellesskap, på tvers av sektorgrenser og med mer fokus på langsiktig strategisk arbeid. Målsettingen er en mer samordnet utvikling og gjennomføring av politikk, felles kompetanseutvikling med blant annet et departementsakademi, og ikke minst en mer attraktiv arbeidsplass med flere muligheter for medarbeiderne.

Skarheim mener at dette arbeidet allerede er kommet langt:

–  Veldig mye er godt i gang, som det absolutt går an å bygge videre på. Men dette er ikke noe som bare kan vedtas, og så tro at det går videre av seg selv. Det må følges opp, det må forankres godt både hos topplederne og på tvers av departementene.

Få inn piggene

Skarheim mener at spesielt forankringen mellom departementene er viktig for å utvikle departementsfelleskapet:

– Det er ikke sikkert alle departementene vil være enige i alt man gjør, og jeg tror ikke man får til noen ting hvis de andre departementene har «piggene ute». Det å jobbe med kontinuerlig med løsninger som de andre departementene ser nytten av, som de ser vil gjøre oss til et bedre embetsverk, det kan føre til at de innser at dette vil de være med på, og dette er spennende.

Skarheim har tidligere vært opptatt av hva departementene som organisasjoner skal være, hvilken kompetanse de skal ha i forhold til etatene i egen sektor, og i forhold til regjeringen som felleskap.

Blant annet at det kan være tid for å tenke nytt om departementenes roller internt, og i forholdet til andre departementer.

– Det er jo mulig å tenke at kanskje ikke alle departementer skal gjøre alt de gjør i dag, at ikke alle skal være fullsortiments-departementer. Noen prosesser og tjenester kan spesialiseres et sted og betjene alle departementer.

Spørrende statsråder

Som departementsråd i Kunnskapsdepartementet siden  2016 har han arbeidet med  åtte statsråder, fra fire ulike partier. Mange av disse har lang erfaring, noen også fra andre departementer. Statsrådenes egne erfaringer kan ofte gi departementene en spesiell inspirasjon til endring, har Skarheim erfart:

– Det er ganske interessant når man av og til får statsråder som har vært i andre departementer: da får vi i embetsverket prøvd oss. Da må vi ofte forsvare hvordan vi arbeider, og eventuelt må vi endre våre arbeidsformer til det som statsråden er vant til i andre departementer.

Her mener Skarheim embetsverket må komme mer på offensiven:

– Men det bør ikke være slik det er politikerne som kommer og forteller oss hvordan det gjøres i andre departementer, og stiller oss spørsmål om hvorfor vi har valgt våre løsninger. Dette burde vi som embetsverket ha spurt oss selv om.

 

Vi kommer tilbake med et lengre intervju med Petter Skarheim i neste nummer av tidsskriftet som kommer i oktober.

 

For ordens skyld: Petter Skarheim er medlem av Stat & Styrings redaksjonsråd.

 

 

 

Scroll to Top