- Riksrevisjonen virker!

Riksrevisjonen er fornøyd med hvordan statsforvaltningen klarte seg gjennom pandemiåret 2020. Samtidig er de sterkt kritiske til at nok et statlig IT-prosjekt koster for mye og er kraftig forsinket.

Riksrevisjonen kom med litt selvskryt da riksrevisor Per-Kristian Foss tirsdag presenterte den årlige rapporten om revisjon av statens regnskaper:

– Det er et generelt trekk at statsforvaltningen følger opp våre anbefalinger. Det er positivt og betyr at revisjonen bidrar til en bedre statsforvaltning.

Etter årets gjennomgang av statsregnskapet, som er på totalt 1 867 milliarder kroner, og 233 årsregnskaper for departementer, virksomheter og fond, hadde de også grunn til å skryte av staten. Selv i et pandemiår med rekordhøy bruk av Oljefondet, en rekke budsjettendringer i Stortinget og mange statlig ansatte på hjemmekontor, fant de ikke flere feil enn vanlig. Alle årsregnskapene, med unntak av Forsvarets, var uten vesentlige feil og mangler.

20 år lang prosess

Riksrevisjonen trakk likevel frem fem kritikkverdige saker. De ser alvorligst på utviklingen av Brønnøysundregistrenes store IT-prosjekt BRsys: Plattformen der alle registrene skal samles og mye skal automatiseres, for å forenkle innbyggernes og virksomhetenes dialog med det offentlige. Prosjektet hadde en samlet kostnadsramme på 1,2 milliarder kroner, og en styringsramme på 1,1 milliarder.

Plattformen er utviklet, men ingen registre er overført. Nå er ambisjonene skalert ned, og det ligger an til at alle registrene først kommer til å være på plass i 2029 – 20 år etter at Brønnøysundregistrene startet planleggingen.

– Det er sterkt kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke følger opp Brønnøysundregistrene bedre. Prosjektet er kraftig forsinket, koster mer enn det skal, leverer mindre, og har utfordringer med hensyn til IT-sikkerheten, sa Foss.

–Historien om offentlige IT-prosjekter gjentar seg. Nå er det på høy tid at staten lærer av tidligere feil, kommenterte han i en pressemelding.

Informasjonssikkerhet på spill

Den viktigste bakgrunnen for Brønnøysundregistrenes IT-prosjekt er at de må erstatte utdatert teknologi og systemløsninger før de slutter å fungere. Riksrevisjonen har flere ganger tidligere kritisert informasjonssikkerheten i Brønnøysundregistrene.

Nå blir likevel ikke alle utdaterte løsninger erstattet. Brønnøysundregistrene prioriterer heller ikke å heve nivået på informasjonssikkerheten i de eksisterende løsningene. Dette har departementet ikke rapportert til Stortinget, avdekker Riksrevisjonen. Departementet har underkommunisert at drift og utvikling av to parallelle registerplattformer vil utfordre informasjonssikkerheten ytterligere. Departementet har derimot rapportert om brukerundersøkelser som viser at brukerne mener etaten oppbevarer data på en trygg og forsvarlig måte.

Fare for konkurransevridning

Riksrevisjonen omtaler også fire andre saker som de mener er kritikkverdige:

• Universitets- og høyskolesektoren gjør ikke nok for å sikre at forskning skjer i henhold til forskningsetiske normer og regler. Dette kan ha stor betydning for kvaliteten på og troverdigheten til forskningen.
• Statlige universiteter og høyskoler sikrer i liten grad at reelle kostnader blir belastet bidrags- og oppdragsprosjektene – de sikrer altså ikke at bud på oppdragsforskning er priset på rettferdig grunnlag. Dette kan skade konkurransen i markedet. Riksrevisjonen har påpekt dette over flere år. Nå er det virkelig på tide at det kommer på plass, sa Foss på pressekonferansen.
• Finansdepartementets og Skatteetatens virkemidler sikrer ikke at merverdiavgiftskompensasjon blir riktig utbetalt til kommunesektoren og interkommunale selskaper. De har heller ikke avklart regelverket i tilstrekkelig grad for å hindre uberettigede utbetalinger. Målet med mva-kompensasjon ved kjøp fra næringsdrivende, er å sikre at privaten anbydere skal stille på lik linje som offentlige. 
• Utenriksdepartementet har brutt kontantprinsippet i bevilgningsregnskapet. De har uoppgjorte poster med statskassen uten at de har søkt Stortinget om tillatelse, slik de skulle gjort etter en innstramming av regelverket fra og med 2020. Departementet har nå igangsatt kontroll og oppfølging av dette.

Det eneste årsregnskapet som inneholdt vesentlige feil, var Forsvarets. Deres praksis med horisontal samhandel og internfakturering har ført til at Stortinget ikke har fått korrekt rapportering om hvordan bevilgningene er brukt. Utgiftsføringen på riktig kapittel i statsregnskapet skjer når varene tas ut fra lager, og ikke når varene blir kjøpt og betalt. Når utgiftsføringen havner på feil år, er det brudd på kontantprinsippet og ettårsprinsippet i bevilgningsreglementet. Forsvaret hadde samme feil i 2019, men endringer i statsbudsjettets struktur vil føre til at det ikke vil bli feil fra i år.