Rekord i målstyring

Forskningsrådet har sannsynligvis satt ny rekord i antall mål som er blitt tildelt en etat fra eierdepartementene. 500 mål har Produktivitets-kommisjonen kartlagt.

Kommisjonens leder, professor Jørn Rattsø fortalte på årets NTL konferanse at han nettopp hadde fått tilsendt en kartlegging fra sin stab, som viste målene Forskningsrådet var blitt tildelt i årets tildelingsbrev fra 9 av de 15 departementene som finansierer rådet.

-500 mål! sa Jørn Rattsø til forsamlingen av tillitsvalgte i Norsk Tjenestemannslag. – Jeg fikk det tilsendt i et Excel ark i går kveld, og det var så stort at jeg nesten ikke fikk lagret det. 500 mål!

Les også Koordinering møtte veggen

Rattsø var tydelig imponert eller sjokkert over denne detaljerte styringen av norsk forskning,og brukte dette som et eksempel på det han og kommisjonen mener er en fundamental feil ved styringen av den norske staten.

– Vi har fått et system hvor det er bare snakk om å lesse på med gode intensjoner og målsettinger, og ting som er hyggelige å få til. Vi klarer ikke å tolke hva som er de viktige målene og hva som er de uviktige, sa Rattsø som mente at målstyringshysteri var et godt begrep.

– Vi vil jo ha noen mål og vise at vi når målene, men de må bli tydeligere. Og fristillingen i denne settingen må jo være at dere som jobber med dette har handlefrihet til å gjøre disse valgene. Det er hoveddiagnosen vår når det gjelder offentlig sektor, men det er vanskelig å gjøre noe med.

Privatisering ikke svaret

Rattsø avfeide at kommisjonen han leder har anbefalt noen storstilt privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor.

– Vi tror ikke at privatisering og konkurranseutsetting er et stort viktig grep for å få til en forbedring i offentlig sektor. Det finnes noen private barnehager, og skoler og klinikker. Den balansen må jo bli politisk, men vi tror at en kraftig endring av den balansen ikke vil ha noen stor betydning. Hovedkonklusjonen er at eierskapet ikke er det viktigste, men hvordan institusjonene styres og finansieres og ledes.

Rattsø mente ellers at det ble  kastet bort altfor mye penger i offentlige investeringsprosjekter og offentlige innkjøp, og at det er for mange som er med på å sprenge budsjettene i offentlige investeringsprosjekter som ikke er med på å betale for disse. Det er også for mange private leverandører som skummer fløten

– Offentlige innkjøp er på 400 milliarder i året, og jeg tror staten ofte blir snytt.

Les også: Overskridelser og entusiasme i offentlige investeringer

Fagfolk og byråkrati

Kommentarene fra deltakerne på NTL konferansen strakte seg fra kritikk av at ekspertutvalg på ulike områder ikke inkluderer fagfolk som faktisk har greie på stoffområdet de skal utrede, til at offentlige innkjøp er enormt kompliserte og at det trengs et stort byråkrati for å ta vare på statens interesser.

Steinar Johansen fra Norsk institutt for by- og regionsforskning mente at det ikke var så mange kostnadsoverskridelser i norske byggeprosjekt som Rattsø ville ha det til , noe CONCEPT-studiene hadde vist.

Til dette svarte Rattsø at de hadde brukt tall nettopp fra CONCEPT og at disse viste at overskridelsene i investeringsprosjektene kom fordi det blir lagt til stadig nye behov og målsettinger i forbindelse med planleggingen av prosjektene, noe som gjorde at de este ut etter at det første vedtaket var gjort.