Regjeringens viktigste rådgiver

Regjeringens fremste rådgiver i forvaltningspolitikken er sannsynligvis OECD. I årets budsjett vil regjeringen følge 8 av organisasjonens 22 råd til hvordan offentlig forvaltning i Norge kan reformeres.|Regjeringens fremste rådgiver i forvaltningspolitikken er sannsynligvis OECD. I årets budsjett vil regjeringen følge 8 av organisasjonens 22 råd til hvordan offentlig forvaltning i Norge kan reformeres.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Dette er to store ord på en reform som går ut på å gjennomføre automatiske kutt i driftsbudsjettene til offentlige virksomheter. Denne reformen er innført i en rekke land, og er noe som OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) tidligere har foreslått at Norge skal innføre. Forslagene fra OECD kommer fram i rapporten Value for money - Norway som ble utgitt i fjor. Kutt i utgiftene på 0,5 prosent skal gi utgiftsreduksjoner på 1,4 milliarder i driftsbudsjettene til departementene og underliggende etater. Prinsippet bak kuttene er at de skal følge størrelsen på en produktivitetsøkning som SSB har beregnet til å ligge på 0,5 prosent i året for offentlig sektor. Denne økningen i produktivitet kan gi tilsvarende reduksjon i utgifter. Dette nivået er en god del lavere enn i våre naboland. Finland har innført en målsetting om 12 % reduksjon av antall offentlig ansatte fra 2005 til 2015. Dette er ca 14500 årsverk. I Danmark er satsen på produktivitets-innsparingen 2 prosent. I Sverige varierer den mellom 1-2 prosent. Dropper 14 råd I OECDs råd til Norge er det vel 22 konkrete anbefalinger om hvordan offentlig sektor kan effektiviseres og utvikles. Av disse rådene har Solberg-regjeringen valgt å følge 8 i inneværende budsjett. Blant de rådene som regjeringen har valgt å følge er

• at det skal innføres automatiske budsjettkutt i tråd med produktivitetsøkningen
• at det skal etableres internrevisjonsenheter i sentrale departementer
• at det skal utredes å etablere flerårige budsjett
• å opprette et regelråd for vurdering av mengden av reguleringer på næringslivet

Blant de rådene som regjeringen i år ikke har valgt å følge (ifølge statsbudsjettet) er:

• at kvaliteten på konsekvensanalyser skal forbedres ved å etablere et eget organ med ansvar for denne kvaliteten (et slikt organ er under utredning, men ikke foreslått nå)
• å innføre en politikk for omfattende og integrert evaluering av eksisterende offentlige tiltak og programmer
• å etablere et eget direktorat for IKT, eventuelt som en del av et direktorat for virksomhetsstyring
• å innføre klarere rammer og mandat for tilsyns- og reguleringsmyndigheter