Regjeringens nyskapninger kritiserer utredninger

Regjeringen har det siste året etablert flere nye rådgivende organer som skal bedre beslutningsgrunnlaget for offentlige tiltak. De nye rådene for regler og for digitalisering er tildels veldig kritiske til utredningene som gjøres av regjeringsapparatet.

Regelrådet ble etablert i sommer og i løpet av deres første måneder har de levert 12 uttalelser om nye forslag fra regjeringen. Bare 2 av disse er blitt godkjent og har fått grønt lys av rådet.

5 av forslagene har fått rødt lys, som betyr at de ikke er godt nok utredet, nærmere bestemt: «…at konsekvensutredningen ikke oppfyller utredningsinstruksens krav om utredning av statlige tiltak punkt 2-1 og 2-2.»

5 utredninger og forslag har fått gult lys som betyr: «…at utredningen har svakheter..» i forhold til de samme punktene i utredningensinstruksen. Disse punktene gjelder minimimskrav til utredninger,  og krav til omfang og grundighet.

De samme problemstillingene går igjen i det nye Digitaliseringsrådets erfaringer fra det første halve året det har vært i funksjon. Digitaliseringsrådet har gitt 73 konkrete råd til 10 digitaliseringsprosjekter. 29 av disse rådene dreide seg om utredning av behov, mål og løsning. Det er for liten sammenheng mellom behovene, metodene og målsettingene, skriver rådet i sin erfaringsrapport første halvår 2016:

Manglende mål

«Det vil si om virksomheten har en tydelig forståelse av hvem brukerne er og hvilke behov de har, om det er tydelige målformuleringer og om ny løsning bidrar til å realisere målene.»

Digitaliseringsrådet ble opprettet som en frivillig ordning for IT prosjekter i staten. Frivilligheten i ordningen førte til kritikk fra flere hold, blant annet IT bransjen, og det er enkelte tegn til at rådet har hatt problemer med å få tilstrekkelig mange prosjekter til behandling. Frivilligheten i ordningen er nå blitt modifisert ved at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet har pålagt 4 av prosjektene å motta råd i fra Digitaliseringsrådet.

Usynlige effekter

Regelrådet har blant annet gitt rødt lys til forslaget om en dagligvareportal, som Stortinget vedtok at regjeringen skulle utrede og etablere. Forslaget skulle forbedre konkurransen i daglivaremarkedet, og betydde at butikker ville ha plikt til å overlevere pris og annen informasjon om sine varer til dagligvareportalen.

Forslaget om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven startet også i Stortinget. Også her skulle regjeringen utrede hele 7 anmodningsforslag fra Stortinget. Regelrådet mener at forslaget delvis er spesifikke svar på Stortingets anmodninger, men at effektene ikke er utredet: «…det foreligger imidlertid ingen systematisk vurdering av hvilke positive og negative virkninger forslagene forventes å ha for den enkelte næringsdrivende, for næringen som sådan eller for samfunnet.»

Lanseringen av dagligvareportalen er nå utsatt. Regelrådets beslutning kan ha hatt en betydning, det samme kan andre rapporter som viser at portalen kan bli et et hinder for nyetableringer, for lokal mat og småskala produksjon. Senterpartiet  krever nå at endringene  i konsesjons- jord og odelsloven blir utsatt.

Foto: Regelrådets medlemmer med lederen Sandra Riise i midten.