Fagligheten i spill?

Politikere angriper fagetater  

Antyder Per-Willy Amundsen at PST driver politisk spill? Bildet er fra den gang han var justisminister i 2017. Foto Justis-og beredskapsdepartementet.

Det har vært flere angrep fra framstående politikere mot fagetater de siste ukene. Beskyldninger om at disse etatene egentlig er politiske aktører sitter løst.

Senterpartiets fremste justispolitiker angriper Domstoladministrasjonen. Lokalpolitikere i Oslo kritiserer Vegvesenet. Justiskomiteens leder antyder at Politiets sikkerhetstjeneste driver politisk spill.

Dette er noen saker hvor sentrale politikere den siste tiden har vært sterkt kritiske til faglige etater, og beskyldt dem for å delta i politisk aktivitet. I det norske embetsverket er faglighet og politisk nøytralitet et sentralt etisk prinsipp.

Ingen nøytral aktør

Domstoladministrasjonen er felles administrasjon for norske domstoler og andre rettsinstanser. I forbindelse med regjeringens reversering av domstolsreformen har Domstoladministrasjonen laget en utredning om konsekvensene av en slik reversering. Deres utredning viste at å gå tilbake til den gamle strukturen for domstoler rundt om i landet, ville koste mellom 70 og 75 millioner kroner.

Blant annet denne beregningen har fått Senterpartiets justispolitiske talskvinne Else Marie Rødby til å reagere.  Hun sa til Klassekampen i begynnelsen av februar:

“Domstolsadministrasjonen er ikkje nokon nøytral fagleg aktør. Eg vil heller seie at dei driv ein form for politisk kampanje, og difor ser vi også på dei som ein politisk motstemme. Eg trur deira motstand handlar like mykje om at vi ikkje deler det same politiske prosjektet, nemleg at domstolar skal liggje over heile landet og at vi skal byggje dei fagleg sterke domstolane der folk bur.”

Flere organisasjoner, blant annet Dommerforeningen og Juristforbundet reagerte på uttalelsen.

Må tåle kritikk

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Bengt Rune Strifeldt spurte justisministeren om hennes holdning til dette og justisminister Emilie Enger Mehl svarte:

“Domstoladministrasjonen er et selvstendig forvaltningsorgan og står fritt til å fronte faglige synspunkter, også når disse avviker fra regjeringens og stortingsflertallets syn. I saken om domstolstruktur har DA deltatt i den offentlige debatten. Da må de, som alle andre som har ytret sin mening om denne saken, regne med å bli motsagt og møte kritikk.”

Domstoladministrasjonen har bedt om et møte med Senterpartiets stortingsgruppe for å avklare saken, men det er blitt utsatt på grunn av koronasmitte i styret i administrasjonen.

Nettopp styrets rolle i administrasjonen er viktig for den rollen som DA inntar i systemet. Dette styret er en del av rammeverket som skal sikre DAs uavhengighet som en etat, som ikke kan styres politisk.

– Vi er en del av norges domstoler, er opprettet og regulert gjennom domstolloven. Denne loven og styrets rolle i styringen av administrasjonen skal nettopp sikre denne uavhengigheten, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox i DA til Stat & Styring.

Brox understreker at det er viktig for administrasjonen å ha et godt og avklart forhold til alle partier, derfor har de også hatt møter med de fleste partiene, og altså bedt om dette spesielle møtet med Senterpartiet.

PST i politisk spill?

I en annen justispolitisk sak den siste tiden kom justiskomiteens formann, og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen med antydninger om politisk spill fra sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste:

Saken gjaldt hvorvidt det vil påvirke Norges sikkerhet at flere såkalte IS-kvinner hentes tilbake til landet. Til dette svarte PST-sjef Hans Sverre Sjøvold til NRK Dagsrevyen 14.2.

«– På kort sikt kan jeg ikke se at det skulle ha den store sikkerhetsrisikoen, men vi vet aldri hvordan evnen til å radikalisere vil utvikle seg», sa Sjøvold i Dagsrevyen

Dette fikk Amundsen til å reagere i samme nyhetssending:  «– Jeg oppfatter det som en ganske oppsiktsvekkende uttalelse fra sjefen i PST, og kanskje et uttrykk for at han trår vannet forsiktig fordi han vet at hans egen regjering jobber i kulissene med retur tilbake i Norge for disse kvinnene, sier Amundsen.»

Stat & Styring har bedt Amundsen om å svare på dette spørsmålet: – Det virker her som du antyder at PST-sjefen deltar i et politisk spill for å legge til rette det faglige grunnlaget slik at det passer til et kommende tiltak fra regjeringen. Er dette riktig?

Amundsen har ikke besvart vår henvendelse.

Bremsekloss i klimapolitikken?

En tredje fagetat som har opplevd å bli angrepet av politikere den siste tiden er Vegvesenet. I slutten av februar rykket gruppelederne for styringspartiene SV, AP og MDG i Oslo kommune ut mot fagetaten, og omtalte den som en bremsekloss i utviklingen av en mer miljøvennlig by,

“– Vi må tenke på om det er noe vi kan gjøre med de veiene som er der i dag, uten å bygge nye veier og ha enda flere bommer for å begrense trafikken. Der oppfatter jeg ikke at Statens vegvesen bidrar i noen særlig grad», sa Andreas Halse, gruppeleder for AP til Aftenposten 22. februar..

Avisen sammenfattet politikernes kritikk slik: “Oslo-politikerne mener Trondheimsveien er et kroneksempel. Bystyret vil gjøre veien om til en gate med lavere fart og trikkespor til Tonsenhagen. I budsjettforliket fikk SV på Stortinget regjeringen med på å be Veivesenet gjennomføre tiltak mot støy og forurensning her.

Det ble møtt med et leserinnlegg fra Veivesenet der de skriver at Trondheimsveien ikke kan bli bygate før man får ned trafikken. Det vil de gjøre ved å bygge en ny vei, den såkalte Fossumdiagonalen. Uten et slikt grep frykter Veivesenet at trafikken vil havne på lokale veier.»

Prisgitt byråkratene

I saken som gjelder nullutslippssoner i Oslo sentrum mener disse politikerne også at Vegvesenet stritter i mot en mer klimavennlig utvikling På spørsmål fra Aftenpostens journalist om det er riktig å kritisere en fagetater, som forholder seg til politiske beslutninger, svarer MDGs Eivind Trædal:

– Det er ingen tvil om at det er de folkevalgte som har det øverste ansvaret. Samtidig er alle politikere prisgitt de samvittighetsfulle og dyktige byråkratene våre. Nettopp derfor er det viktig å rette kritikk hvis man ser at deler av forvaltningen mangler et perspektiv som er ganske avgjørende for å nå de målene vi har.”

Scroll to Top