Tidsskrift for politikk og forvaltning
Regjeringen bruker begrepet "legge til rette" hele 153 ganger i den nye regjeringsplattformen. Denne formuleringen kan tolkes som en moderne forståelse av hva en regjering egentlig skal drive med. Men det kan også være ansvarsfraskrivelse.
Konkurranse om offentlige tjenester er bra for kostnader og kvalitet. For arbeidsmiljø og lønn er det ikke så bra at private leverandører overtar tjenestene.
Beskjeden fra regjeringen og forvaltningen de siste årene har vært at kontinuerlige forbedringer skal gjøre det norske byråratiet bedre. Samtidig har det ikke manglet på store reformer. Men er det nødvendig med enda skarpere tiltak?
Det er viktig at regjeringen setter i gang en bred påvirkningskampanje for å fortsette utviklingen av kommunereformen. En slik kampanje må vise kommunene som har slått seg sammen at det var verdt strevet.
I valget mellom en konsern- eller en familiemodell for organiseringen av utdanningssektoren, velger Kunnskapsdepartementet trolig konsern. Det er ikke det eneste begrepet fra næringslivet som får debatten til å gå friskt om hvordan norsk utdanning skal styres.
To sentrale jurister tar oppgjør med Stortingets styring av regjeringen. I siste nummer av Stat & Styring sier blant annet regjeringsadvokaten at regjeringen må vurdere om den har plikt til å etterleve alle vedtak Stortinget gjør.
Solberg-regjeringens egen liste over forenklingstiltak viser frem mye større besparelser for næringslivet enn for det offentlige.
Den nye regjeringsplattformen bruker ordet reform like mange ganger som den forrige plattformen. Dermed forsterkes tilsynelatende reformtempoet. Og noe har den nye regjeringen lært av tabbene med de pågående reformene.
"Du visste at et var risiko i dette prosjektet, hvorfor startet du det da?" Dette spørsmålet fikk NAV-sjefen av en stortingsrepresentant. Og det gjorde et sterkt inntrykk på ham at et medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè ikke forsto risiko.
