Omstridte notater

Debatten om de såkalte fraksjonsnotatene fortsetter. Aftenposten omtaler i dag oppslaget i Stat & Styrings siste nummer, hvor professor Fredrik Sejersted skriver at f-notatene er tegn på at politiseringen av embetsverket har krysset grensen for det som er legitimt.

F-notater ble mye brukt av Stoltenberg-regjeringen, og det ser ut til at Solberg-regjeringen vil fortsette denne praksisen. I dagens utgave av Aftenposten sier departementsråd Eivind Dale i Komunal- og moderniseringsdepartementet at bruken av f-notater er uproblematisk. – Det ville kunne vært et problem hvis vi skrev direkte til partifraksjonene, men ettersom vi bare har forholdt oss til politisk ledelse er dette greit, sier Dale til Aftenposten.

Fredrik Sejersted holder i avisen fast ved den kritikken han kom med i sin artikkel i Stat&Styring: – Det er uklart hvor grensen går. Men jeg mener det har gått for langt, sier han til Aftenposten.

F- notater er i mange tilfeller hemmelige R-notater (regjeringsnotater) hvor man bare har skiftet ut en bokstav, mener Sejersted. Fraksjonsnotatene var utarbeidet embetsverket og distribuert til stortingsgruppene til koalisjonspartiene i Stoltenberg-regjeringen. I likhet med R-notatene er F-notatene unntatt offentlighet, og det er uklart hvor mange av dem som er journalført.

Jussprofessor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo tar opp praksisen med fraksjonsnotater i en artikkel i siste nummer av Stat & Styring. Der behandler han den utviklingen som har foregått i retning av politisering av forvaltningen og mener at F-notatene er tegn på at denne politiseringen har gått for langt:

«Et konkret eksempel på at man i de senere år har krysset den usynlige linjen for det legitime er etter min mening bruken av såkalte «f-notater», som utviklet seg under den rødgrønne regjeringen de siste årene. Kort fortalt går dette ut på at politisk ledelse ber embetsverket i departementene om å utforme notater om viktige saker til sine partifraksjoner på Stortinget, som ledd i den interne partipolitiske informasjonskjeden. Formelt sett eksisterer ikke «f-notater». Praksis er ikke nedfelt verken i lov eller rundskriv, og det finnes ingen felles retningslinjer for bruken.»

Sejersted skriver at det også er problematisk at opposisjonen på Stortinget ikke har tilgang til dokumenter som regjeringspartienes representanter har. Ikke minst er det uheldig at embetsverket brukes til partipolitisk intern kommunikasjon:

«En ting er at statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere briefer sine partifeller på tinget. Det er legitimt og naturlig. Noe helt annet er at embetsverket trekkes inn i denne prosessen, og beordres til å bruke av sin tid og ressurser til partiintern informasjon. I den grad f-notatene i realiteten er r-notater, reiser dette også problemer for disse dokumentenes særlige status og vern.»

Sejersted mener at hvis politiseringen av embetsverket fortsetter i samme retning er det legitimt å spørre om det ikke bør innføres en ordning med utskifting av toppembetsmenn ved regjeringsskifter, slik vi ser i andre land.

«Den veien er det neppe mange som ønsker å gå. Men da er det på tide å trekke en linje i sanden, og igjen hente frem de klassiske embetsidealene om faglighet, grundighet, rettssikkerhet og politisk nøytralitet.»

Foto: Universitetsforlaget/Statsministerens kontor