Nyttig med litt mistillit

Tilliten til forvaltningen må ikke være så høy at den fungerer som en sovepute. – Vi må kjenne at det brenner under ræva vår.|Tilliten til forvaltningen må ikke være så høy at den fungerer som en sovepute. – Vi må kjenne at det brenner under ræva vår.

Dette var noen av erkjennelsene som kom fram på Forvaltningskonferansen denne uken. Replikken om at det var nødvendig å kjenne varmen under bakenden kom fra avdelingsdirektør i Direktoratet for forvaltning og Ikt (Difi), Hildegunn Vollset. Hun oppfordret publikumet av flere hundre offentlige ansatte til å ikke bli selvfornøyde, da hun presenterte tallene fra Difis siste Innbyggerundersøkelse. Og hun valgte å fokusere på tall som ikke gir spesiell grunn til selvros. Fire av ti innbyggere synes offentlige vedtak er vanskelig å forstå fortalte Vollset. – Dette er ikke godt nok, dere, konkluderte hun med. Og da hun forklarte at 1 av 3 nordmenn mener at det foregår korrupsjon i stat og kommune, ristet mange i forsamlingen på hodet.Og det var flere dårlige tall, selv om folks tillit til forvaltningen alt i alt er veldig stor i Norge, og større enn i de fleste andre land - Nesten halvparten er uenige i at det offentlige bruker ressursene effektivt, så her har vi et forbedringspotensial, sa Vollset. Styre forventninger Et sentralt poeng for Vollset og for andre innledere var å styre publikums forventninger til offentlige virksomheter. Vollset mente at man gjorde det ved å lytte til folks behov. Men flere innledere pekte på at det var nødvendig å synliggjøre strenge prioriteringer av knappe ressurser for å kunne styre og begrense folks forventninger til hva offentlige virksomheter kan yte. Politidirektør Benedicte Bjørnland viste til de enorme utfordringene som endringer i kriminalitetsbildet ga politiet. Seksualforbrytelser vokser sterkt, mens vinnings- og narkotikaforbrytelser synker, og den første typen forbrytelser krever langt mer ressurser enn den andre. – Seksualforbrytelser er av og til så krevende at vi ikke tror det vi ser, sa Bjørnland. Hun viste til at 34 prosent av kapasiteten til politiet ble brukt på 2.9 prosent av sakene. Tidligere departementsråd (nå spesialrådgiver) i Justis- og beredskapsdepartementet Tor Saglie, mente at å styre forventningene om hva politiet kunne gjøre, var sentralt i politireformen, og at det skulle skje gjennom avtaler med kommunene. – Politiet må ha en dialog med kommunene om hva de kan forvente når politiet må prioritere ned visse aktiviteter. En hyllest til skepsisen Også Karina Kaupang fra Mattilsynet pekte på at en av erfaringene fra den krisen som den organisasjonen har vært igjennom det siste halvåret, var at antallet inspeksjoner Matttilsynet gjennomfører måtte ned. – Kvalitet må komme foran kvantitet. Vi klarer ikke å produsere så mange saker med de innstrammingene som skjer nå. Mange av presentasjonene ga uttrykk for at tillit er et svært dynamisk begrep. Mengden tillit er i stadig endring, og den må skapes på nytt kontinuerlig. Og den må være nøyaktig. Professor Anne Lise Fimreite fokuserte på amerikansk forskning som har konkludert med at tilliten må være nøyaktig for at den skal fungere effektivt. Eller blir publikum kyniske når det ikke er grunn til å være det, og de blir tillitsfulle når det ikke er grunn til å ha tillit. Fimreite kom med en hyllest til skepsisen, den gode skepsisen som viser tillit, men som sørger for å få den bekreftet gjennom en kontroll eller sjekk. Det er en type skepsis som knytter  tilliten til kvaliteten på prosedyrer og leveranser.