Ny reformtype, eller nytt navn?

Danmark har gjennom flere ti år hatt et høyt tempo i reformpolitikken. Mange reformer har inspirert nabolandene, blant annet Norge. Nå har de funnet på noe nytt, igjen.

Den danske regjering satte for to år siden ned en kommisjon som skulle samle store deler av reformarbeidet til den sosialdemokratiske regjeringen.  I erkjennelse av at mye av det reformarbeidet som tidligere regjeringer har drevet med ikke har lykkes, ville den danske regjeringen gjennomførere det de kaller 2. generasjonsreformer.

Disse reformene skiller seg ifølge regjeringen, fra 1. generasjonsreformer, ved at de skal endre atferd, mens den første generasjonen av reformer endret ytelser. Og atferden som først og fremst skal endres er befolkningens forhold til kompetanse. Behovet og mulighetene for kompetanse skal være omdreiningspunktet i danskenes liv.

Produktivitet og jobber

Kommisjonen som ble nedsatt høsten 2020 er ledet av professor Nina Smith, som er økonomiprofessor ved Århus universitet. Og kommisjonens 7 medlemmer består ellers også av et flertall av akademikere, og to næringslivsledere.

Kommisjonen har vært svært åpen i sitt arbeid, og har blant annet gjennomført over 60 møter med ulike aktører i det danske samfunnet. Hovedfokuset for arbeidet har vært basert på en økonomisk analyse av noen sentrale problemer i det danske samfunnet. Svekket produktivitet, feil kompetanse, utenforskap og frafall.

Denne analysen førte til at regjeringen ga kommisjonen i oppgave å fokusere på tre temaer: bedre utdannelse for alle, flere i jobb, flere og bedre jobber.

Flere veier til kompetanse

Kommisjonen leverte nylig sine første anbefalinger, som var delt i tre hoveddeler, som korresponderer godt til de temaene regjeringen har trukket opp for deres arbeid.

 Kommisjonens første anbefalinger omfatter 35 konkrete forslag i den hensikt å gi:

– nye veier inn til de lengste utdannelsene

– livslang læring til dem med minst utdannelse

– bedre vilkår for å drive næringsvirksomhet

De har kommet med anbefalinger vedrørende mindre spesialiserte bachelorutdanninger, om studiefinansiering og om en ny praksisordning inspirert av norsk modell. Denne ordningen går ut på at ufaglærte med tilstrekkelig erfaring kan avlegge fag- eller svenneprøve og bli faglært.

Det skal også gis flere muligheter for ufaglærte til å få formalisert utdannelsen sin, og ikke minst muligheter for å ta gratis etterutdannelse hele livet.

Mindre byråkrati

Kommisjonen har også forslag til mer effektive og sammenhengende digitale tjenester, som minner sterkt om ideer som allerede er godt etablert, men som mangler gjennomføring: Bort med silotenkningen, mer automatisering, større brukervennlighet og evaluering og erfaringsinnsamling bør bygges inn fra begynnelsen.

Kommisjonen foreslår også at internasjonale studenter med dansk videregående eksamen , som kommer fra land utenfor  EU/EØS, skal få automatisk arbeids- og oppholdstillatelse i Danmark i tre år.

De vil også ha en sterkere kontroll med nye reguleringer som oppleves som en byrde for næringslivet, tettere overvåkning og støtte til bedrifter som trues av konkurs og kortere saksbehandlingstider ved ansettelse av utenlandsk arbeidskraft. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er i dag 121 dager, mens målsettingen for den etaten som driver med slike godkjenninger er 30 dagers saksbehandlingstid.

Kommisjonens forslag er blitt godt mottatt av fagbevegelsen, mens noen politiske kommentatorer mener at det var mange forslag de kjente igjen fra tidligere regjeringers reformforsøk.

Scroll to Top