Når politikere tolker juss

Politikere skyver jussen foran seg når de søker støtte for sine argumenter. Men jussen støtter ofte ikke opp om argumentene, eller konklusjonene.

Politisk kommentator Aslak Bonde skriver i siste nummer av Stat & Styring om rettslige beslutninger og vurderingers betydning i den politiske debatten, og hvordan politikere forsøker å utnytte jussen.

Vedums feilinformasjon
“Fire dager før julaften i fjor skjedde det noe sjelden i Stortinget. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum gikk på talerstolen og innrømmet at EØS-avtalen ga ham større muligheter til å gi bedriftene pandemistøtte enn det han og Finansdepartementet hadde trodd et par dager i forveien. Foranledningen var like sjelden: Kommunikasjonssjefen i ESA – EØS-avtalens kontrollorgan – hadde sagt til Norsk Telegrambyrå at finansministeren rett og slett feilinformerte da han sa på NRK Lørdagsrevyen at ESA nektet den norske regjeringen å gi mer støtte til bedriftene. ”

Bonde nevner flere eksempler på politikere som trekker rettslige avgjørelser langt når de skal begrunne sine standpunkter. Noen eksempler gjelder bruken av den oppsiktsvekkende Høyesterettsdommen som konkluderte med at vindkraftanlegget på Fosen-halvøya var i strid med menneskerettighetene, og at loven ble brutt da Olje- og energidepartementet ga tillatelse til byggingen.

Oljefelt og samer?
Bonde skriver at Fosen dommen blir trukket fram av “debattanter som kan mistenkes for å være relativt lite interessert i reindriftssamenes næringsgrunnlag. Et eksempel er klima- og miljøvernerne som har gjort kampen mot utbyggingen av Wisting-feltet lengst nord i Barentshavet til sin hovedprioritet. De fleste av dem er sikkert genuint opptatt av urfolks rettigheter, men de viser et ekstra stort engasjement om vilkårene for reindrift mellom Skaidi og Hammerfest.»

Om årsakene til dette spesielle engasjementet akkurat på dette stedet i Finnmark skriver Bonde:

«Der skal det bygges en ny kraftledning som i henhold til de foreløpige planene kan ødelegge for reindriften. Kraftledningen skal blant annet bygges for å forsyne Wisting-feltet med strøm. Blir det ingen ledning, øker sannsynligheten for at feltutbyggingen blir skrinlagt. Urfolkets rettigheter kan brukes til å hindre ny oljeutvinning.”

Jussen må tolkes
Den samme Høyesterettsdommen blir også brukt til å argumentere mot byggingen av Nord-Norge banen, fordi konsekvensene for samenes reindrift kan komme til å bli store, mener Bonde:

“Det er ingen tvil om at en tydeliggjøring av reindriftssamenes rettigheter kommer til å ha betydning for den eventuelle planleggingen av en ny toglinje, men man trenger ikke å gi opp planleggingen av den grunn. Det er kanskje mulig med alternative trasévalg og kompenserende tiltak. I tillegg gir selv ikke høyesterettsdommere noen fasit for utviklingen fremover. Jussen må alltid tolkes.”

 

Scroll to Top