Nå gjelder det å gjøre feil

Feiltrinn kan være en effektiv metode for å finne nye løsninger i offentlige virksomheter. For at det skal fungere må folk belønnes for å gjøre feil.

Dette var et av hovedbudskapene til en av Danmarks mest innovative offentlige ledere Carsten Haurum, da han snakket på Feiltrinn-konferansen som ble arrangert i forrige uke. Haurum var invitert for å snakke om det store eksperimentet han har ledet som administrerende direktør i Kultur- og fritidsavdelingen i København kommune. Haurum framstilte det som en innføring av et nytt styringsparadigme basert på tillit.

– Vi skal få tak i de unge, og de gidder ikke å jobbe hierarkisk, sa Haurum til et lydhørt publikum av stort sett offentlig ansatte. – Den offentlige sektor i Danmark har vært veldig hierarkisk, men jeg ville at vi skulle velge noe annet, nemlig tillit.

Tillit ble valgt fordi det allerede er helt sentralt i de nordiske samfunn.

– Vi har en masse av det i de nordiske land. Det er så godt innarbeidet i vårt språk, og det er en rekke ting som gjør at vi er vant med å jobbe med tillit. Maktavstanden i nordiske land er veldig liten og vi vet instinktivt hva tillit er.

Les også: Nytt oppdrag:innovasjon

Belønning for feil

Sentralt i styringsparadigmet er at avgjørelser skal fattes så langt ute i organisasjonen som mulig, helst ute i frontlinjen. Men det er også viktig å sentralisere funksjoner som IKT og regnskapsføring. Sammen med dette hører en stor opprydding i regler, kontroller og evalueringer. Så mange kontrollerende regler som mulig er blitt fjernet, og rapporteringen begrenset til kun å gjelde avvik.

Et av de viktigste prinsippene i den nye styringsparadigmet er at det er innført belønning for å gjøre feil.

– Hvis man skal utvikle den offentlige sektor er man nødt til å prøve ting. Det er helt innlysende. Det å gjøre feil er en del av det å utvikle offentlig sektor. Gi plass til feil, var oppfordringen fra Haurum.

– I min forvaltning har vi det i kontraktene til alle sjefene at de skal begå minst to feil i året. Hvis man ikke gjør to feil i året så gjør man for lite. Det er ikke alle feil som er gode, og man skal ikke gjøre samme feil to ganger. Men hvis feilene er gode nok får de penger, hvis de ikke er gode nok får de ikke penger.

Les også: Samproduksjon av tjenester

Folk elsker feil

Gaute Godager som er en av gründerne i spillselskapet Funcom, skrøt under sitt foredrag på konferansen av at han i sin tid i selskapet hadde vært med på å bruke en halv milliard kroner på å ikke lykkes. I dag jobber Godager som spesialpsykolog. Han mente at det er fire ganger mer lærerikt å gjøre feil enn å lære av en suksess. Dessuten får man flere sosiale fordeler:

– Vi beundrer de perfekte, men vi vi elsker de som gjør feil. Du kan elske andre som har gjort feil fordi du får muligheten til å tilgi. Det er en vitaliserende opplevelse å hjelpe andre. Det skaper mer samhold å håndtere feil, vel og merke hvis det er overkommelige feil. Hvis det ikke er overkommelige feil vil fryktsensorene dine aktiveres og da fungerer ikke feil på denne tiltrekkende måten.

Bildet: Haurum og hans styringsparadigme.