Samproduksjon av tjenester

- I framtiden vil vi se mer miks mellom offentlige virksomheter, private bedrifter, frivillige organisasjoner og borgere. Samproduksjon er en ny styringsmodell som bringer alle ressurser i spill for å skape en ønsket forandring.

Dette sa Christian Bason i MindLab da han møtte med Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og flere etatsledere mandag. Bason sa at det viktigste ikke er å finne smarte løsninger i seg selv, men å etablere en ny styringsmodell basert på samproduksjon.

Den danske organisasjonen MindLab eies av flere danske departementer og kommuner, og har i løpet av noen år opparbeidet seg en posisjon som et sentrum for offentlig innovasjon og reform med et sterkt rennommè langt utover Danmarks grenser. Som leder av organisasjonen er Bason en mye brukt ekspert over hele kloden, og var nå nylig leder for EU kommisjonens arbeide med å utvikle innovasjonssystemer.

Et av MindLabs kompetanseområder er tjenestedesign. Dette er en metode for som innovasjon norsk offentlig sektor så vidt har tatt i bruk, og som Stat & Styring skriver om i neste nummer. Bason fortalte i den forbindelse om hvordan MindLab bruker sine sosialantropologer til å gå inn i brukernes liv for å finne ut hva som skremmer og tiltrekker brukerne ved offentlige tjenester.

Basons hovedbudskap er at offentlig myndighet og tjenester i stadig sterkere grad vil skapes i en samproduksjon, som er et klart alternativ til den tradisjonelle måten å tenke offentlig tjenesteyting på:

 

Tradisjonell tjenesteyting Samproduksjon
Levere ressurser Aktivere ressurser
Transaksjonell velferd Relasjonell velferd
Profesjonell kvalitet Opplevd kvalitet
Rettigheter Forandring/adferd/effekt

 

Innovasjon koster

– Men det koster tid og ressurser å få til innovasjon, sa Bason. – Og man skal gjøre det systematisk. Det skal gi mening til systemet, og det må gjøres på en måte som får betydning på «maskinrommet». Det kan ikke bare drives av enhet utenfor systemet.

MindLabs lille stab på 20 personer har fagfolk med ulik bakgrunn, fordi de blant annet ikke tror på at det hjelper å spørre brukerne om hva de vil ha. Brukerne vet ofte ikke hva de vil ha og de vet enda oftere ikke hvordan de skal formulere det. Derfor har MindLab sosialantropologer og etnografer i staben.

– Vi har blant annet tatt fatt i problemstillingen omkring at unge mennesker under 30 år i liten grad bruker de digitale tjenestene fra det offentlige. For å finne ut hvorfor det er slik har vi sittet på gutterommet til de ungdommene som ikke bruker for eksempel skattevesenets websider til å levere skatteopplysninger. Og det vi oppdaget at de forstår ikke språket. Da blir de nervøse og da trekker de seg ut. Så istedenfor å levere skatteopplysninger på skjermen, oppsøker de heller kontoret, og det koster tid og penger.