Strid om ny arkivlov

-Manglende åpenhet om algoritmer

Professor Dag W. Schartum mener at Arkivloven ikke bør være kulturminister Trettebergstuen og hennes departements ansvar alene.

Regjeringen setter ingen krav til at myndigheter må dokumentere hvordan datasystemer i det offentlige brukes til å ta avgjørelser.


Dette mener professor i juss ved Universitetet i Oslo, Dag Wiese Schartum, som har sittet i det såkalte Arkivlovutvalget som la fram sin rapport i 2019. Schartum er ekspert på digitale forvaltningssystemer og har lenge engasjert seg i spørsmål rundt personvern og åpenhet knyttet til digitale systemer for forvaltning og saksbehandling.

Nå reagerer han på forslaget til Arkivlov som Kulturdepartementet avsluttet høringsrunden på for en uke siden.

Alvorlige utelatelser
I et innlegg i Stat & Styring skriver Schartum at Kulturdepartementet har sett bort i fra arkivlovutvalgets anbefalinger på dette punktet. Schartum skriver at departementet har lagt fram «en ny lov ganske lik den gjeldende loven, dvs. en relativt kortfattet rammelov preget av tradisjonell arkivtenkning».»

– Det viktigste ved forslaget er hva departementet ikke foreslår, skriver Schartum. -Utelatelsene er alvorlige.

Og det som utelates er ifølge Schartum et krav om å dokumentere hvordan digitale forvaltningssystemer virker. Dette kan gjelde beslutningsstøttesystemer som skal hjelpe saksbehandlere å ta avgjørelser, eller automatiserte kontrollsystemer som pukker ut skattebetalere for kontroll og mange andre lignende digitale verktøy. I en demokratisk rettsstat burde det være en selvfølge at offentlig forvaltning har plikt til å dokumentere hvordan man lar maskiner treffe enkeltvedtak om oss, herunder om hvilken regelforståelse og hvilket datagrunnlag de legger til grunn for den digitaliserte behandlingen.

Viktige algoritmer
I en utfyllende kommentar til Stat & Styring sier Schartum at de manglende kravene til dokumentasjon av disse systemene kan sammenlignes med den manglende åpenheten rundt algoritmene til teknologigigantene.

– Problemstillingene ligner på spørsmål om åpenhet rundt algoritmer som styrer søkemotorer i den forstand at begge spørsmål handler om algoritmer og åpenhet. Algoritmer som styrer vedtak er imidlertid på mange måter enda viktigere, og det er noe vi kan full kontroll med i Norge (er ikke avhengig av hva Google og Bing velger å gjøre). Både Arkivlovutvalget og Forvaltningslovutvalget foreslo dokumentasjonsregler om dette. Arkivlovutvalgets forslag gir mest detaljert informasjon om hva dette handler om. tenk deg f.eks. at bestemmelsene blir anvendt på systemet for skatteberegning, korona-kompensasjon eller søknad om statsborgerskap.

Feil departement
Schartum mener at Kulturdepartementet alene ikke kan ha ansvar for Arkivloven.

– Disse spesifikke spørsmålene bør ikke være Kulturdepartementets eneansvar. Justisdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som har sentralt ansvar for IKT- og forvaltningspolitikk er begge gode kandidater til å ta ansvar for spørsmål om dokumentasjon av digital forvaltning.


Schartum mener at KDD trolig er det mest aktuelle departementet for å ta ansvar en lov om disse spørsmålene. Det er mulig en oppdatert arkivlov er feil lov å plassere dokumentasjonsplikter i. Den manglende forståelse Kulturdepartementet har lagt for dagen kan uansett tyde på at det ikke er dette departementet som kan løfte disse særdeles viktige problemstillingene.

Scroll to Top