Liten effekt av effektivisering

Kampanjer for å bedre effektiviteten i staten har liten effekt og tar lang tid å gjennomføre.

Det er bedre med områdegjennomganger for å systematisk lete opp utgifter som kan kuttes.

Dette var hovedbudskapet fra den internasjonale konsulent-kjendisen Marc Robinson da han snakket til en forsamling på 650 byråkrater og kanskje noen politikere på DFØs Styringskonferanse på onsdag. Hvor mange politikere som var tilstede på den digtiale konferansen er vanskelig å si, og de ville kanskje ikke likt å høre Robinsons anbefalinger. For budskapet om å gjøre kutt istedenfor å effektivisere, kan gjøre det tøft å være politiker i posisjon.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum var der ihvertfall for å dele ut pris, og for å fortelle at dette landet er bygget på tillit. Derfor er det viktig at folk som betaler skatt skal vite at pengene i det offentlige blir brukt effektivt og at man unngår sløsing.

Eldrebølgen er ikke hovedproblem 

Effektivisering av offentlig sektor var nemlig hovedtemaet på konferansen, og spørsmålet om hvordan effektiviseringen kan skje viste seg ganske raskt å bli et politisk spørsmål. Marc Robinson som var konferansens store internasjonale navn, skisserte opp de helt store utfordringene. Han er kjent som forfatter av boken Bigger Government, som professor og som tidligere toppbyråkrat i blant annet Det internasjonale pengefondet.

Robinson mente at det er de demografiske endringene, først og fremst knyttet til aldring, vi vanligvis hører når det er snakk om de framtidige utfordringene for offentlige budsjetter.

Dette mente Robinson ikke var den store utfordringen.

- De største utgiftsøkningene vil være i helsesektoren, og vil være drevet fram av de teknologiske framskrittene som skjer først og fremst innen biovitenskapen. Disse framskrittene vil produsere medisinske behandlinger som vil gi store gevinster for helsen, men det vil koste enorme summer.

Ansvarlighet og skatt 

I tillegg til disse dyre teknologiske framskrittene som produserer nye behandlingsformer, mente Robinson at et annet manglende teknologisk framskritt ville legge et ekstra press på offentlige budsjetter. Senilitet ville øke på grunn av høyere alder, men behandlingen av senilitet var ikke forventet å stå foran noen store gjennombrudd.

- Resultatet er at vi vil oppleve en sterk økning i utgifter til langvarig eldreomsorg, sa Robinson.

Så hvordan kan man løse disse problemene? Robinson var av den mer konservative skolen; han var tilhenger av fiskal ansvarlighet i den klassiske forståelsen: Offentlig gjeld måtte reduseres, og det er vanskelig å øke skattene i de fleste moderne land for skattene er allerede høye.

Det eneste alternativet er å redusere kostnadene på andre områder enn innen helse og eldreomsorg.

Effektivitetskampanjer er hardt arbeid

Her mente Robinson at de velprøvde effektivitetskampanjene ikke hadde noen særlig virkning.

- Effektivitetsbesparelser har som mål å gi samme tjeneste til en billigere penge. Strategiske kutt derimot innebærer å kutte utgifter på visse områder som ikke er hensiktsmessige av forskjellige grunner.

- Effektivitetsbesparelser er mindre smertefulle, så det vil være bra hvis vi kan fokusere på disse. Men her må vi spørre hva som er potensialet for disse besparelsene, og hvor lang tid tar det å gjennomføre disse. Det finnes beregninger som sier at man kan spare opp til 40 prosent på effektivisering i Frankrike og Spania. Dette er rent sprøyt, og er ikke i samsvar med mange ti år av internasjonale erfaringer med effektivitetskampanjer.

- Denne erfaringen sier oss at søking etter besparelser som resultat av økt effektivitet er viktig, og det er mulig å oppnå virkelige besparelser på den måten. Men vi må ikke tro på mirakler, og vi må anerkjenne at effektivitetsgevinster er langsikt og hardt arbeid. Det må derfor være et fokus på strategiske besparelser.

Et annet ord for strategiske besparelser er målrettede kutt budsjettene. Som et redskap for strategiske besparelser, anbefalte Robinson systematic spending reviews. Altså områdegjennomganger, som de ofte kalles på norsk. Dette er nokså tekniske metoder, som skjer systematisk og rutinemessig, og leverer forslag til besparelser på utvalgte områder til politikere.

Vanskelig å vise gevinster

Robinson mente også at troen på gevinster fra teknologiske framskritt, var overdrevet.

- Men hvis vi tror dette blir en tryllestav som vil balansere presset på økte utgifter, så er svaret nei. Det er ingen grunn til å tro at besparelser på grunn av teknologiske framskritt, spesielt i helsesektoren, på noen måte vil kunne komme opp på nivå med de økte utgiftene som disse teknologiske framskrittene også gir.

Gun Bente Johansen, organisasjonsdirektør i Miljødirektoratet støttet Robinsons beskrivelse av begrensningene ved effektiviseringskampanjer. Hun presenterte Miljøetatens prosjekt med effektiv ressursbruk gjennom samordning.

- Det er hardt arbeid, og det er vanskelig å dokumentere gevinster, sa Johansen, som også mente at mange av de lavhengende fruktene, altså de mest åpenbare gevinstene var hentet inn tidligere.

Riktige prosjekter som gjøres riktig

Gro Holst Volden fra CONCEPT-programmet på NTNU har studert store offentlige investeringsprosjekter. Hun understreket at det var viktigere å gjøre de riktige prosjektene, enn å gjøre de viktige prosjektene riktig. Hvis du har satt i gang feil prosjekt, så er det ikke noe å hente ved å gjøre prosjektet riktig. Men alt i alt holdt norske investeringsprosjekter seg innenfor rammen, pluss minus noen prosent.

Men Holst Volden understreket:  

- Det er utfordringer med at vi velger litt for mange dårlige prosjekter, men det blir gjerne slik i det politiske systemet vi har. Det er nok litt for mange prosjekter totalt sett, litt for mange prosjekter som kommer inn i systemet.

Dette var noe som også sjefsøkonom Øystein Dørum i NHO tok opp. Han pekte på veisektoren som et område som burde være gjenstand for kutt i framtiden. Spesielt var det grunn til å se på prosjekter med dårlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Foto: WMC Public Relations