Tilretteleggere eller ansvarsfraskrivere?

Regjeringen bruker begrepet "legge til rette" hele 153 ganger i den nye regjeringsplattformen. Denne formuleringen kan tolkes som en moderne forståelse av hva en regjering egentlig skal drive med. Men det kan også være ansvarsfraskrivelse. |Regjeringen bruker begrepet "legge til rette" hele 153 ganger i den nye regjeringsplattformen. Denne formuleringen kan tolkes som en moderne forståelse av hva en regjering egentlig skal drive med. Men det kan også være ansvarsfraskrivelse.

Ordet "legger" er det  mest brukte ordet i den nye regjeringsplattformen, etter "regjeringen". Dette ordet blir brukt i uttrykket "legge til rette" hele 153 ganger, og i andre varianter av samme begrep hele 190 ganger. Bruken av dette begrepet er sannsynligvis både et forsøk på å ikke forplikte seg for sterkt til konkrete løsninger, men samtidig en del av en større trend. Denne trenden har internasjonale tenketanker som Centre for Public Impact (et underbruk av Boston Consulting Group) pekt på som en av de tydeligste linjene i utviklingen av offentlig styring de siste årene: «Men nå vokser det frem en annen tenkemåte i mange innovative statsforvaltninger og offentlige organer rundt om i verden. I stedet for å fokusere på å forbedre tjenestene direkte, er målet med denne tilnærmingen å dyrke forholdene som gode løsninger mer sannsynlig vil vokse ut fra. Det legges vekt på tilrettelegging i stedet for ytelse. " (Se neste nummer av Stat & Styring) Skyve ansvar Med en eslik begrepbruk kan regjeringen oppnå minst tre ting samtidig: både å skyve ansvaret over til dem som det legges til rette for, og ikke være forpliktende i forhold til hva de faktisk lover. Men uttrykket kan også signalisere at regjeringens strategi er at "dette kan andre gjøre bedre enn oss, så la dem derfor bruke mulighetene vi legger til rette for". At regjeringen blant annet vil "Legge til rette for at det kan etableres omsorgssentre for kreftrammede og deres pårørende flere steder i Norge, som for eksempel Maggies-senter", er en formulering som høres besnærende konkret ut. Men den kan også bety at regjeringen ikke vil stå i veien for det en veldedig stiftelse driver av veldedig arbeid. Det krever kanskje ikke så mye, men det er altså i tråd med en internasjonal trend for ny styring, ifølge noen tenketanker. "Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet" er imidlertid en formulering som det nesten bare skulle mangle at ikke en hvilken som helst regjering sto inne for, men den kan bety nesten hva som helst. Tre reformer Det er altså vanskelig å vite om regjeringen vil være den trendy innovatøren som vil legge til rette for nytenkning eller bare vil slippe å bli holdt til ansvar for å ha lovet for mye. En måte å avgjøre dette spørsmålet på ville vært å se på hvilke nye konkrete grep regjeringen tar. Og den tar faktisk initiativet til 3 reformer:

• en barnereform
• en likeverdsreform
• en forenklingsreform for frivilligheten

Det er litt uklart om barnereformen og likeverdsreformen er det samme. Den første presenteres slik: "Regjeringen vil gjennomføre en barnereform der et hovedmål er å gi alle barn like muligheter og styrke økonomien til familier med lav inntekt. Den andre slik: "Regjeringen vil gjennomføre en likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. Utgangspunktet for reformen er at mennesker er forskjellige, men at alle har like stor verdi." Ingen store grep Den del av plattformingen som berører den spesfikke forvaltningspolitikken beskriver planer som er forbløffende stabile. Det henger vel sammen med alle reformene fra forrige stortingsperiode, som ennå ikke er fullført. Derfor er hovedlinjen at alle de store reformene fra den forrige perioden skal videreføres, men Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ostehøvelkutt i budsjettene) skal justeres; "Videreføre ABE-reformen, men samtidig vurdere hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering." Og så vil regjeringen åpne for mer eksperimentering i kommunene, noe som potensielt kan være veldig viktig. Forsøkskommune-ordningen har hatt stor effekt tidligere i Norge, og i andre land som vi gjerne blir inspirert av har dette hatt stor betydning for utvikling av nasjonal politikk.Men dette er heller ikke noe nytt, men tvertimot noe som brukes kontinuerlig. Men det blir altså kanskje en utvidelse. Regjeringen vil også åpne for (vurdere og utrede?) at statlige etaters publikumsrettede tjenester kan samles med de kommunale. Kanskje vi kan få samme system som i Danmark hvor enkelte kommuner har samlet det som tilsvarer kemner, ligning og NAV på samme sted i et såkalt Borgerservice - kontor .