Blindsoner i forvaltningen

Bare kunnskap som passer?

Energien i nordområdene har ofte stått i sentrum når Olje- og energidepartementet er blitt kritisert for kunnskapshåndteringen. Foto: Norsk olje og gass/Flickr.

Har Olje - og energidepartementet en tendens til å sile og velge informasjon som passer inn i deres syn på verden? I fire store saker som har preget departementet de siste årene har dette blitt påstått.

De fire store sakene hvor det tegner seg et mønster som kan stille spørsmålstegn ved departementets håndtering av informasjon og faglige innspill er:

– Åpningen av Barentshavet sørøst for olje- og gassvirksomhet

– Konsesjonen til vindkraft-anlegg på Fosen

– Equinors utenlandsinvesteringer

– Tildelingen av blokker for petroleumsvirksomhet i nordområdene.

I alle fire sakene er det reist viktige spørsmål om departementets innsamling av relevant kunnskap, om håndteringen av faglige råd, og om vurderinger av hvilken kunnskap som er relevant. I alle sakene er det kommet kritikk på at departementet styrer faglige råd, at de ikke tar hensyn til relevant kunnskap eller at de ignorerer faglige råd.

Styrer faglige råd?
Spørsmålet om siling og utvelging av informasjon som passer inn i det som er departementets rådende syn er viktig i forhold til uavhengigheten og den faglige kvaliteten på de rådene som kommer fra faginstansene til departementet. Blant OEDs faginstanser er Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat.

I forbindelse med Stortingshøringen i fjor om åpningen for petroleumsvirksomhet i området kalt Barentshavet sørøst påsto en tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet, Rolf Wiborg, at det var en «ukultur» i departementet, slik påstanden ble gjengitt i flere medier. I Stortingshøringen refererte Kontroll- og konstitusjonskomiteen hans påstander slik:

 «Komiteen merkar seg òg at Wiborg påpeikar at han opplevde at Olje- og energidepartementet aktivt gjekk inn og styrte dei faglege prosessane i Oljedirektoratet i si tid som tilsett i direktoratet, og at dette skjedde på ulike nivå i departementet.» Innst. 373 S (2020-2021)

Komplisert forvaltningsprosess
I Stortingshøringen var flere embetsfolk i Olje- og energidepartementet innkalt. De ble spurt om det stemte at det var vanlig praksis at departementet forsøkte å endre faglige dokument som kom fra Oljedirektoratet. Svaret var i følge Kontroll- og konstitusjonskomiteen bemerkelsesverdig:

“Komiteen merkar seg òg at representanten frå leiinga i OED som deltok på høyringa, valde å ikkje svare på direkte spørsmål om det er vanleg praksis at OED ber OD endre faglege dokument og innhaldet i desse.”

Andreas H. Eriksen

Departementsråd Andreas H. Eriksen i Olje- og energidepartementet var tilstede under høringen, men deltok ikke direkte i utspørringen, det gjorde en ekspedisjonssjef og en avdelingsdirektør fra departementet som var involvert i den aktuelle åpningsprosessen i 2012-13. Men Eriksen sier til Stat & Styring at han ikke er enig med Stortingskomiteen at spørsmålet ikke ble besvart.

 – Og hva var svaret som ble gitt?

– Dette gjaldt et spørsmål om åpningen av et stort havområde for olje og gassvirksomhet, like etter at delelinjeavtalen med Russland var inngått. Forrige gang et nytt havområde for petroleumsvirksomhet ble åpnet var nesten 20 år tidligere og det var få i departementet og i direktoratet som hadde jobbet med den typen sak tidligere. I arbeidet var det ganske tett dialog mellom departementet i Oslo og direktoratet i Stavanger under ganske knappe tidsfrister. Det var en ganske komplisert forvaltningsprosess i direktorat og departement.

Eriksen er opptatt av at det skal være ryddige og ettersporbare prosesser, hvor det kommer tydelig fram hva som er departementets bestilling til direktoratene og hva som er direktoratenes svar på bestillingen.

 – At departementet ikke alltid er enig med alt i direktoratets svar er vel sånn det skal være, sier Eriksen. – Direktoratene kommer med sine innspill og så er det opp til departementet å komme fram til en helhetlig politisk vurdering som da blir utfallet av saken.

Les andre saker om blindsoner i offentlige organisasjoner:

Kulturen som skaper skandaler

Hvordan oppstår blindsoner i forvaltningen?

Har stolt for mye på at reglene følges

Relativt nyanserte
I spørsmålet om vindkraftverk på Fosen, har Høyesterett konkludert med at konsesjonen til vindkraft strider i mot reindriftsamenes rett til å utøve sin egen kultur. Da den saken gikk for Lagmannsretten ble det hevdet av reindriftsamenes advokater at konsesjonen bygget på feil faktagrunnlag: “Vedtaket bygger for det første på feil faktiske forutsetninger. OED har feilaktig lagt til grunn at området faktisk kan benyttes til reindrift etter utbyggingen.” Dom nr. LF-2018-150314

Til påstandene om at departementet ikke la all tilgjengelig kunnskap til grunn for vedtaket om å gi konsesjon, svarer departementsråd Eriksen:

– Lagmannsretten skriver at det var et faglig forsvarlig grunnlag for konsesjonstildelingen, men at det er kommet til mer forskning etter at konsesjonen ble tildelt.

Lagmannsretten har i sin dom konkludert med at departementets vurderinger av skadene vindkraftanlegget ville ha for reindriften var basert på tilgjengelig kunnskap på den tiden, og at konklusjonene om disse konsekvensene varierte. Retten peker også på at vurderingene er “relativt nyanserte og ikke ligger i ytterpunktene av noen skala. “

Omkamper
–  Så er det sikkert sånn at departementet alltid kan bli bedre i måten vi håndterer informasjon, og det må vi alltid etterstrebe, mener Eriksen. – Men det er også noen avveininger i den type konfliktfylte saker hvor de som har interesser i saken vil spille inn informasjon og prøve å påvirke saken, og noen ganger ligger innspillene kanskje i grenseland av det som er rammene i den aktuelle prosessen som man er inne akkurat da.

Disse innspillene kan være preget av ønsket om å ta opp spørsmål som allerede er avgjort i andre prosesser, sier Eriksen:

– Prosessene er innimellom preget av typen omkamper fra ulike hold. Jeg mener ikke at dette er tilfellet hele tiden, men der prosessene som sådan er preget av sterke interessemotsetninger blir gjerne myndighetenes beslutningsprosesser forsøkt påvirket hele tiden fra begge sider.

Scroll to Top