Kraftig oppgjør med forsknings-miljøene

I en fersk artikkel i et av statsvitenskapens mest innflytelsesrike tidsskrifter, tas et kraftig oppgjør med dagens forskning på offentlig administrasjon. Altfor lite forskning er både teorietisk interessant og relevant for den praktiske virkeligheten, mener forfatterne.

Forskerne som står bak artikkelen beskriver to ulike hovedretninger innenfor statsvitenskapelig forskning på offentlig administrasjon i løpet av de siste tre ti-årene. Ingen av disse retningene er fruktbare å følge lenger mener forfatterne.

Forfatterne av artikkelen er professorene B.Guy Peters og Jon Pierre, ved henholdvis universitetene i Pittsburgh og Gøteborg.  Artikkelen er skrevet til 30 år jubileet til tidsskriftet Governance, hvor noen av verdens aller fremste statsvitere er redaktører, deriblant nordmennene Johan P. Olsen og Per Lægreid.

Manglende empiri

Den ene retningen er en teoretisk deduktiv retning som bare er marginalt interessert i «empiriske fakta, verdier eller institusjonelle kompleksiteter.» Denne retningen har dominert vært med på å dominere forskningen på offentlig administrasjon, og  bygger på en teoretisk deduksjon av rational choice eller public choice teori;  institusjoner ses på som arenaer for nytte-maksimering til fordel for offentlig ansatte og deres ledere. En av de fremste eksemplene på denne skolen er William Niskanen som på syttitallet fikk stor innflytelse med sin beskrivelse av hvordan byråkrater alltid ville forsøke å øke sine egne budsjetter. Teorien var basert på økonomiske antakelser om rasjonelle aktørers oppførsel.

Forfatterne mener at disse teoriene i møtet med empiri simpelthen ikke holder vann. Det er gjort flere empiriske undersøkelser for å teste teoriene, men det finner ikke noe bevis for dem, mener Peters og Pierre. Likevel er disse teoriene fremdeles blant de mest brukte i kritikken av byråkratiet.

Teorifattigdom

Den andre retningen som beskrives som dominerende innenfor statsvitenskapelig forskning er en ateoretisk og empirisk tradisjon. Disse studiene strekker seg fra evalueringer av bestemte organisasjoner til spesifikk håndtering av administrative spørsmål. De er detaljerte og fulle av data, men har ingen teoretiske overbyginger eller innsikt. Slik forskning har ofte problemer med å bli publisert i vitenskapelige tidsskrifter, noe som blir bagatellisert fordi engasjement og relevans visstnok utelukker behovet for slik fagfellevurdering og publisering.

Bestilt fattigdom

Forfatterne peker å at  statlige etater ofte er hoveddriverne bak slik teorifattig empirisk forskning.  En annen pådriver for denne forskningen var et skifte i fokus fra normative aspekter ved offentlig administrasjon til effektiv ledelse. Manglende effektiv ledelse ble sett på som hovedproblemet ved offentig administrasjon, og dette fokuset har ført til at mange andre viktige spørsmål ved styring av offentlige virksomheter forsvant fra forskningsagendaen.

Peters og Pierre mener at den mest passende metoden er tett observasjon av hvordan offentlig administrasjon, med metoder og terorier som passer temaet. «… the proper study of public administration is public administration» som de formulerer det.

De argumenterer for at det tette båndet mellom terori og praksis må gjenoppdages.  Det må være mulig,  uten å virke for gammeldagse, å knytte sterkere bånd mellom teori og empiri for å  få offentlig administrasjon til å fungere i den virkelige verden.

Kilde: B. Guy Peters and Jon Pierre: Two Roads to Nowhere: Appraising 30 Years of Public Administration Research. Governance, July 2016

 

Foto: For sterkt fokus på detaljerte beskrivelser av administrative funksjoner er et av hovedproblemene til statsvitenskaplig forskning. Foto: Adobe Stock