Koordinering møtte veggen

Et forsøk på koordinering av forskningspolitikken har møtt veggen, foreløpig. Det viser seg å være store problemer med å koordinere forskningsbevilgningene fra 15 departementer fordi den tradisjonelle sektorstyringen av norsk forskning hindrer det.|Et forsøk på koordinering av forskningspolitikken har møtt veggen, foreløpig. Det viser seg å være store problemer med å koordinere forskningsbevilgningene fra 15 departementer fordi den tradisjonelle sektorstyringen av norsk forskning hindrer det.

Dette kommer fram i en evaluering foretatt av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I rapporten Tre prosjekter for styrket koordinering av forskningspolitikken beskrives forsøkene på å koordinere finansieringen av norsk forskning. Den manglende koordineringen av departementenes bevilgninger til Forskningsrådet har vært kritisert en rekke ganger. Evalueringsrapporten viser blant annet til en helt fersk undersøkelse som Forskningsrådet selv har fått utført, og som "trekker fram at norsk forskning er for politisk styrt, at departementenes sektorinteresser i stor grad blir styrende for hva det bør forskes på, samt at det er en utfordring for Forskningsrådet å skulle betjene så mange oppdragsgivere." Les også: Få motiver for samordning

Hver styrer med sitt

Riksrevisjonen har blant annet ment at Kunnskapsdepartementets koordinering av prosessene mellom de 15 departementene som bevilger penger til Forskningsrådet har vært for svak. Slik systemet er i dag har de enkelte departementene sine egne områder i Forskningsrådet som de styrer med egne tildelingsbrev, styringsdialog og uformelle kontakter. Det strider mot grunnleggende utviklingstrekk i forskningen, som i stadig større grad er sektorovergripende. Et av prosjektene som nå er evaluert tok sikte på å endre styringssystemet slik at Kunnskapsdepartementet skulle overta en stor del av mål- og resultatstyringen overfor Forskningsrådet og derigjennom ta vare på de koordinerende målsettingene for norsk forskning. Samtidig skulle de enkelte departementene holde i budsjettstyringen. Forslaget ville betydd en tydeligere arbeidsdeling og gjensidighet mellom de to styringsvirkemidlene. Mål- og resultatstyring ville bli knyttet til KDs ansvar for at Forskningsrådet oppnår de mål som settes for virksomheten (forvaltningsansvaret). "Intensjonen bak denne arbeidsdelingen mellom KDs etatsstyringsansvar og de bevilgende departementenes budsjettstyringsansvar er å tydeliggjøre ansvarsområdene og tilhørende styrende dokument og prosesser", skriver Difi.

Motstand fra sektorprinsippet

Dette prosjektet var ment å skulle realiseres i løpet av ett år, men det møtte kraftig motstand i de tradisjonelle strukturene som hindrer koordinering på de fleste politiske områder. Seks departementer gikk imot forslaget, selv om mange av disse hadde gitt sin prinsipielle støtte til endringer. Hovedargumentet for at disse seks departementene gikk imot forslaget var at det nye systemet støtte mot fundamentale prinsipper i måten norsk forvaltning styres. Rapporten avslører ikke hvilke departementer dette gjaldt, men er tydelig på motivene bak motstanden. Departementene ønsker å knytte sine egne bevilgninger til Forskningsrådets resultater, og viser til at det konstitusjonelle ansvaret ble utfordret med det nye forslaget: "Fem departementer viser til at de respektive statsrådene er konstitusjonelt ansvarlig for midlene overfor Stortinget og følgelig må de kunne redegjøre for at forskningsmidlene bidrar til at Forskningsrådet når de mål som er satt for bevilgningene, men også at forskningsfinansieringen bidrar til at departementenes egne sektorpolitiske mål nås."

Mer krevende

Ambisjonene for når systemet kan være på plass er nå endret til tre år. Disse svekkede ambisjonene har store konsekvenser for de andre koordineringsvirkemidlene som er vurdert i evalueringen: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) og Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU (EU-strategien) Konklusjonen fra evalueringen er dermed ganske nedslående: "Et nytt styringssystem vil også være en forutsetning for å kunne realisere mange av de forskningspolitiske målsettingene som Langtidsplanen og EU-strategien setter opp og som er sektorovergripende. Prosessen med å utvikle det nye systemet er blitt mer krevende og langvarig enn først antatt."